Dette er nettsiden for deg som liker pannekaker

Pannekaker er enkel mat, og alle som vil prøve får det til. Det morsomme er at det finnes utrolig mange oppskrifter som er nesten like, men ikke helt. Du kan altså justere deg fram til akkurat den røra du liker best, litt for hver gang du lager dem. Her finner du flere grunnoppskrifter – prøv deg fram og se hvilken du foretrekker.

Pannekaker – ca. 18 stk. (6 porsjoner)

Server dem slik du liker dem best – med syltetøy, sukker eller noe annet godt.

Samme oppskrift i mindre og større porsjoner

Røra skaleres rett opp og ned. Framgangsmåten er den samme som over.

Ca. 12 pannekaker – 4 porsjoner

• 3 1/3 dl hvetemel
• 1/2 ts salt
• 6 dl melk
• 4 egg
• 2 ss smør

Ca. 24 pannekaker – 8 porsjoner

• 6,5 dl hvetemel
• 1 ts salt
• 12 dl melk
• 8 egg
• 4 ss smør

Rammene for en god pannekakerøre

Pannekakeoppskriftene rundt om holder seg stort sett innenfor de samme rammene, bare blandet i ulike forhold. Per 3 dl hvetemel:

• 3–6 dl melk
• 3–4 egg, romtemperert
• fra ingenting til 1/2 ts salt
• fra ingenting til 2 ss sukker
• fra ingenting til 2–3 ss smør, eller 30 g

Felles for dem alle er framgangsmåten: melken røres gradvis inn mot slutten, og eventuelt smeltet smør helt til sist. Deretter hviler røra i 20–30 minutter før du steker pannekakene gyllenbrune på begge sider.

Hvor kommer pannekaken fra?

Pannekaker i en eller annen form har vært populære i årtusener. De første skriftlige kildene som nevner dem, er fra antikkens Hellas, der diktere som Magnes og Kratinos omtaler bakverket allerede på 500-tallet f.Kr. Grekerne lagde flere varianter. En av dem, tagenittene, ble laget av hvetemel, olivenolje, honning og surmelk, og ble som regel servert til frokost. En annen, staititas, var laget av mel eller deig av spelt – Athenaeus forteller i Deipnosophistae at den ble toppet med honning, sesam og ost.

Romerne hadde også sine varianter, og kalte de stekte blandingene sine alia dulcia, «andre søtsaker» på latin. De liknet lite på pannekaka slik vi kjenner den i dag. Det engelske ordet pancake dukker først opp på 1400-tallet. Hele historien, fra 1445 og fram til i dag, står på Pannekakens historie.

Hva er en pannekake?

En pannekake er en flat kake, gjerne tynn og rund, laget av en stivelsesbasert røre som kan inneholde egg, melk og smør, og stekt på en varm flate – en takke eller en stekepanne. Den regnes som et rørebrød, og kalles på engelsk også hotcake, griddlecake eller flapjack.

Både konsistens og form varierer fra land til land. I England er pannekakene gjerne usyrede og ligner en crêpe. I Skottland og Nord-Amerika brukes hevemiddel, som regel bakepulver, og resultatet blir tykt og luftig. Crêpen er en tynn pannekake med bretonsk opphav, stekt i en egen panne eller på et crêpejern slik at overflaten får et fint nettverk av små bobler. I Sørøst-Europa finner du palatschinke, en tynn og fuktig pannekake stekt på begge sider og fylt med syltetøy, kremost, sjokolade eller malte valnøtter – men fyllet kan like gjerne være salt.

Ferdige pannekakeblandinger

I mange land, Norge inkludert, selges det ferdige pannekake- og vaffelblandinger. Bruker du kulturmelk i stedet for, eller i tillegg til, vanlig melk, får pannekaka en syrlig smak; den varianten er vanlig i Skottland, Irland og USA. Bokhvetemel gir en bokhvetepannekake, en kategori som rommer alt fra blini og kaletez til ploye og memil-buchimgae. Og bruker du potet som en stor del av røra, har du en potetpannekake.

Pannekaker kan spises når som helst på døgnet, men har fått ganske faste assosiasjoner i ulike deler av verden. I Nord-Amerika regnes de som frokostmat og fyller mye av den rollen vaflene har her hjemme. I Storbritannia og Samveldet hører de til fastelavn – «pannekakedagen» – fordi ingredienser som ikke tålte lagring, historisk måtte brukes opp før fasten.

Pannekaker fra land til land

Pannekaker lages over hele verden. Røra er nesten den samme, men vrien er lokal. Her er landene vi har skrevet oppskrift på.

Norske tynne pannekaker

Den norske pannekaka er tynn og stekes i panne. Hvile i røra og middels varme gjør mesteparten av jobben. Vi har fire basisoppskrifter, riktig stekemetode og de vanligste feilene på Norske tynne pannekaker.

Amerikanske pannekaker

Amerikanske pannekaker er små, tykke og luftige. Luften kommer fra bakepulver, ikke fra egg alene. De spises til frokost, i stabel og med lønnesirup. Se oppskriften på tolv stykker på Amerikanske pannekaker.

Engelske pannekaker

Engelske pannekaker er tynne og ligner på franske crêpes. De serveres med en skvett sitronsaft og et dryss sukker. Pannekakedagen er en populær feiring i Storbritannia. Røra hviler et kvarter før steking – se Engelske pannekaker.

Franske pannekaker

Franske pannekaker heter crêpes og er svært tynne. Store norske leksikon kaller dem tynnere enn vanlige pannekaker. Her går smøret i røra og ikke bare i panna, og det er nettopp det som gjør dem myke nok til å rulles. Fyllet kan være alt fra sukker og syltetøy til ost og skinke. Se oppskriften på seksten stykker på Franske pannekaker.

Tyske pannekaker

Tyske pannekaker, Pfannkuchen, er tykkere og som regel større enn de engelske. Én pannekake dekker gjerne hele panna, og da må varmen ned og steketiden opp. Epler i tynne skiver er den mest kjente varianten, og kvarg – tyskernes Quark – er det klassiske fyllet. Se oppskriften på åtte stykker på Tyske pannekaker.

Danske pannekaker

Danske pannekaker er tynne og rulles rundt syltetøy og sukker. Du velger selv mellom kardemomme og sitronskall i røra. Røra hviler i tjue minutter. Begge oppskriftene ligger på Danske pannekaker.

Svenske pannekaker og ertesuppe

I Sverige er dette ett måltid, ikke to retter. Ertesuppa kommer først, pannekakene etterpå, og det spises på torsdag. Ertene må bløtlegges dagen før. Begge oppskriftene står på Svenske pannekaker og ertesuppe.

Finske pannekaker

Finske pannekaker stekes i langpanne i ovnen. Du trenger altså ingen stekepanne og snur ingenting. Én liter melk og 45–60 minutter i ovnen er hele greia. Se Finske pannekaker.

Pannekaker fra resten av verden

Russiske blinis, Kaiserschmarrn fra Sentral-Europa, danske æbleskiver, meksikansk tortilla, kinesisk jian bing og etiopisk injera. Alle er pannekaker, men melet og teknikken skiller dem. Bli med rundt på Internasjonale pannekaker.

Andre pannekaker vi har oppskrift på

Ikke alle pannekaker hører til et land. Noen er middag, noen er mellommåltid.

Fleskepannekaker

Fleskepannekaker er tykke pannekaker stekt rett på lettsaltet flesk. Fleskebitene gir både fett og salt til røra. Sirup på toppen er tradisjonen. Se oppskriften på seks stykker på Fleskepannekaker.

Kjøttfylte pannekaker

Her rulles tynne pannekaker rundt kjøttdeig og gratineres med ost i ovnen. Det er middag, ikke dessert. Oppskriften gir tolv stykker – se Kjøttfylte pannekaker.

Pannekakepizza

Pannekakepizza er tykk, krydret pannekakerøre med ost og skinke rett i panna. Den stekes ferdig uten ovn. Oppskriften dekker seks porsjoner på Pannekakepizza.

Lapper og sveler

Sveler er tykke, søte lapper som gjerne stekes på takke. Natron og kulturmelk hører sammen og gir dem hevingen. Smørkrem, brunost eller syltetøy er vanlig topping. Se Lapper og sveler.

Sunne pannekaker for barn

Små pannekaker av sammalt hvete og havregryn, med banan og blåbær i røra. Røra hviler i 30 minutter og gir 15–25 stykker. Se Sunne pannekaker for barn.