Pannekakerprat
Pannekaker fra Norge og andre land

Dette er nettsiden for deg som liker pannekaker

Pannekaker er enkel mat, og alle som vil prøve får det til. Det morsomme er at det finnes utrolig mange oppskrifter som er nesten like, men ikke helt. Du kan altså justere deg fram til akkurat den røra du liker best, litt for hver gang du lager dem. Her finner du flere grunnoppskrifter – prøv deg fram og se hvilken du foretrekker.

Pannekaker – ca. 18 stk. (6 porsjoner)

Ferdigstekte pannekaker lagt i en haug på en tallerken
  • 5 dl hvetemel
  • 3/4 ts salt
  • 9 dl melk
  • 6 egg
  • 3 ss smør

Slik lager du røra

  1. Bland mel og salt. Tilsett halvparten av melken og rør til røra er klumpfri.
  2. Ha i resten av melken og visp inn eggene. Rør til slutt inn smeltet smør.
  3. La røra svelle i minst 30 minutter.
  4. Smelt litt smør i stekepanna og hell i røre til et tynt lag. Når pannekaka er stiv på oversiden og gyllenbrun under, snur du den og steker den like lenge på den andre siden. Følg med, så den ikke blir svidd.
  5. Legg pannekakene i en ildfast form, eller bare i en haug på en tallerken, så holder de på varmen til du skal spise.

Server dem slik du liker dem best – med syltetøy, sukker eller noe annet godt.

Samme oppskrift i mindre og større porsjoner

Røra skaleres rett opp og ned. Framgangsmåten er den samme som over.

Ca. 12 pannekaker – 4 porsjoner

  • 3 1/3 dl hvetemel
  • 1/2 ts salt
  • 6 dl melk
  • 4 egg
  • 2 ss smør

Ca. 24 pannekaker – 8 porsjoner

  • 6,5 dl hvetemel
  • 1 ts salt
  • 12 dl melk
  • 8 egg
  • 4 ss smør

Rammene for en god pannekakerøre

Pannekakeoppskriftene rundt om holder seg stort sett innenfor de samme rammene, bare blandet i ulike forhold. Per 3 dl hvetemel:

  • 3–6 dl melk
  • 3–4 egg, romtemperert
  • fra ingenting til 1/2 ts salt
  • fra ingenting til 2 ss sukker
  • fra ingenting til 2–3 ss smør, eller 30 g

Felles for dem alle er framgangsmåten: melken røres gradvis inn mot slutten, og eventuelt smeltet smør helt til sist. Deretter hviler røra i 20–30 minutter før du steker pannekakene gyllenbrune på begge sider.

Hvor kommer pannekaken fra?

Pannekaker i en eller annen form har vært populære i årtusener. De første skriftlige kildene som nevner dem, er fra antikkens Hellas, der diktere som Magnes og Kratinos omtaler bakverket allerede på 500-tallet f.Kr. Grekerne lagde flere varianter. En av dem, tagenittene, ble laget av hvetemel, olivenolje, honning og surmelk, og ble som regel servert til frokost. En annen, staititas, var laget av mel eller deig av spelt – Athenaeus forteller i Deipnosophistae at den ble toppet med honning, sesam og ost.

Romerne hadde også sine varianter, og kalte de stekte blandingene sine alia dulcia, «andre søtsaker» på latin. De liknet lite på pannekaka slik vi kjenner den i dag. Det engelske ordet pancake dukker først opp på 1400-tallet.

Hva er en pannekake?

En pannekake er en flat kake, gjerne tynn og rund, laget av en stivelsesbasert røre som kan inneholde egg, melk og smør, og stekt på en varm flate – en takke eller en stekepanne. Den regnes som et rørebrød, og kalles på engelsk også hotcake, griddlecake eller flapjack.

Både konsistens og form varierer fra land til land. I England er pannekakene gjerne usyrede og ligner en crêpe. I Skottland og Nord-Amerika brukes hevemiddel, som regel bakepulver, og resultatet blir tykt og luftig. Crêpen er en tynn pannekake med bretonsk opphav, stekt i en egen panne eller på et crêpejern slik at overflaten får et fint nettverk av små bobler. I Sørøst-Europa finner du palatschinke, en tynn og fuktig pannekake stekt på begge sider og fylt med syltetøy, kremost, sjokolade eller malte valnøtter – men fyllet kan like gjerne være salt.

Ferdige pannekakeblandinger

I mange land, Norge inkludert, selges det ferdige pannekake- og vaffelblandinger. Bruker du kulturmelk i stedet for, eller i tillegg til, vanlig melk, får pannekaka en syrlig smak; den varianten er vanlig i Skottland, Irland og USA. Bokhvetemel gir en bokhvetepannekake, en kategori som rommer alt fra blini og kaletez til ploye og memil-buchimgae. Og bruker du potet som en stor del av røra, har du en potetpannekake.

Pannekaker kan spises når som helst på døgnet, men har fått ganske faste assosiasjoner i ulike deler av verden. I Nord-Amerika regnes de som frokostmat og fyller mye av den rollen vaflene har her hjemme. I Storbritannia og Samveldet hører de til fastelavn – «pannekakedagen» – fordi ingredienser som ikke tålte lagring, historisk måtte brukes opp før fasten.

Lokale varianter av pannekaker

Det finnes mange typer pannekaker rundt om i verden. Her er tre av de mest kjente.

Engelske pannekaker

Engelske pannekaker er tynne og ligner på franske crêpes. De serveres ofte med en skvett sitronsaft og et dryss sukker, og pannekakedagen er en populær feiring i Storbritannia. Røra lages av mel, egg og melk, og pannekakene stekes gyllenbrune på begge sider i en varm stekepanne. De kan også fylles med syltetøy, honning eller sjokoladepålegg – eller med bacon eller ost, om du vil ha noe mer mettende.

Tyske pannekaker

Tyske pannekaker, Pfannkuchen, er tykkere og som regel større enn de engelske. Fyllet kan være søtt eller salt, og tradisjonelt brukes epler, syltetøy eller cottage cheese. I Berlin heter de Berliner Pfannkuchen og er fylt med syltetøy og dekket med sukker. De lages også som en salt rett, for eksempel med spinat og sopp. Selve røra er som i de fleste andre pannekaker: mel, melk og egg.

Franske pannekaker

Franske pannekaker, crêpes, er svært tynne og serveres med et vidt utvalg fyll. De kan være søte, med sjokoladesaus, Nutella, syltetøy eller sukker, eller salte, med ost, skinke og egg. I Frankrike feires La Chandeleur med crêpes. Tradisjonen sier at du skal holde en mynt i den ene hånden mens du vender crêpen med den andre, for å sikre lykke og velstand. Røra får et snev av smeltet smør eller olje, som gir den rik smak og en delikat konsistens.

Les mer om de ulike pannekakene

Finn den pannekaken du liker best: