Pannekakerprat
Stabel med amerikanske pannekaker med sirup og friske bær på en hvit tallerken

· Oppdatert

Amerikanske pannekaker

Amerikanske pannekaker er små, tykke og luftige. Bakepulveret er det som skiller dem fra de norske. Resten er en helt vanlig pannekakerøre.

De passer til frokost, lunsj og middag. Lønnesirup er det klassiske tilbehøret. Syltetøy, sukker og stekt bacon fungerer like godt.

Her får du oppskriften vi bruker selv. Du får også stekevarmen, tilbehøret og de vanligste feilene.

Amerikanske pannekaker – kort fortalt

En pannekake er et flatt, mykt bakverk. Den stekes i stekepanne eller på takke. Det skriver Store norske leksikon. Tradisjonelt lages den av egg, melk og hvetemel.

Amerikanske pannekaker er små og tykke. De serveres tradisjonelt til frokost i USA. Ofte spises de med lønnesirup. Det står i samme leksikonartikkel.

Forskjellen fra tynne norske ligger i to ting. Røra har mindre melk per desiliter mel. Og den har bakepulver i seg.

Oppskriften under gir omtrent tolv pannekaker. Regn med en snau time fra start. Mesteparten av tiden er svelling.

Dette trenger du – ca. 12 pannekaker

Dette er grunnoppskriften slik vi lager den:

  • 3 dl hvetemel
  • 2 ½ dl melk
  • 2 egg
  • 2 ts bakepulver
  • 1 ss sukker
  • ½ ts salt
  • 50 g smør

Legg merke til melkemengden. Den er under halvparten av en norsk oppskrift. Røra skal være tykk, ikke tyntflytende.

Sukkeret er ikke bare smak. Det gir også farge i panna. En spiseskje er nok til hele porsjonen.

Smøret smeltes og går i røra. Du trenger litt ekstra til stekingen. Regn en liten klatt mellom hver runde.

Slik lager du røra

Rekkefølgen betyr mye her. Det våte blandes for seg. Så møter det melet i én omgang.

Slik lager du røra

  1. Smelt smøret i en liten kjele.
  2. La smøret avkjøles litt.
  3. Rør melken inn i smøret.
  4. Visp inn eggene.
  5. Bland mel, bakepulver, sukker og salt.
  6. Hell den våte blandingen over melet.
  7. Rør til røra akkurat er samlet.
  8. La røra svelle i 15–20 minutter.

Røra skal være tykk og litt klumpete. Den skal falle av vispen i klumper. Renner den som norsk pannekakerøre, har du for mye melk.

Hvorfor bakepulveret gjør jobben

Bakepulver har natriumhydrogenkarbonat som hovedingrediens. Det kalles ofte natron. I tillegg er det en syrlig ingrediens. Og litt stivelse som holder blandingen tørr.

Natron frigjør karbondioksid når det møter syren. Gassboblene danner små blærer i røra. Det er de som får bakverket til å heve seg. Det skriver Store norske leksikon.

Moderne bakepulver virker i to trinn. Litt gass slippes ut under blandingen. Mesteparten kommer under stekingen. Derfor tåler røra å hvile en stund.

Vanlige syrer i pulveret er fosfater. Monokalsiumfosfat er et av dem. Du merker dem ikke i smaken.

Derfor skal du ikke røre for mye

Glutenproteinene i hvete deles i to grupper. Gliadiner og gluteniner er navnene. Det skriver Store norske leksikon.

Møter melet væske, binder proteinene seg sammen. Gluteninene danner et trådformet nettverk. Gliadinene ligger krøllet mellom trådene. De gir strekk i nettverket.

Nettverket er elastisk og utvider seg. Det er det som holder på gassboblene. Men for mye røring gir for mye strekk. Da blir pannekaka seig i stedet for mør.

Rør derfor bare til melet er vått. Noen klumper skal få bli igjen. De løser seg opp under svellingen.

Slik steker du dem

Panna skal være varm, men ikke glovarm. Røra får bre seg ut selv. Du skal ikke dra panna rundt.

Slik steker du

  1. Varm panna til middels varme.
  2. Smelt en tynn klatt smør.
  3. Hell i røra med en øse.
  4. La kaka bre seg ut selv.
  5. Vent til overflaten er full av bobler.
  6. Snu pannekaka med en stekespade.
  7. Stek til begge sider er gyllenbrune.

Boblene er hele signalet. De kommer av gassen i røra. Når de spretter og blir stående, er undersiden ferdig.

Legg pannekakene i en haug på en tallerken. Da holder de på varmen. En ren kjøkkenhåndkle over holder dem myke.

Riktig varme og riktig størrelse

Middels varme er utgangspunktet. Hver side tar ett til to minutter. Den andre siden går alltid raskere.

For sterk varme er den vanligste feilen. Utsiden blir mørk på et halvt minutt. Midten er da fortsatt rå. Tykke pannekaker trenger tid innover.

Størrelsen bestemmer du med øsa. En desiliter gir en kake på rundt ti centimeter. Samme mengde hver gang gir samme steketid.

Stek tre til fire om gangen. Da rekker du å snu dem i tide. Flere enn det blir stressende.

Dette må du passe på

  • Rør bare til melet akkurat er vått.
  • La røra svelle i minst femten minutter.
  • Bruk middels varme, ikke sterk.
  • Snu først når boblene blir stående.
  • Ny smørklatt i panna mellom hver runde.

Sunnere med grovere mel

Vil du ha mer fiber, bytter du ut mel. Erstatt halvparten med sammalt hvete. Da bruker du 1 ½ desiliter av hver.

Forskjellen i fiber er stor. Sammalt hvetemel har 13,0 gram kostfiber per 100 gram. Siktet hvetemel har 5,0 gram. Det grove har over dobbelt så mye.

Proteinet ligger nærmere hverandre. Sammalt hvete har 13,4 gram per 100 gram. Siktet mel har 12,1 gram. Energien er 330 mot 343 kilokalorier.

Grovt mel suger mer væske. Røra blir tykkere av samme mengde melk. Spe med en skvett ekstra melk. Pannekaka blir også litt fastere.

Lønnesirup og annet tilbehør

Lønnesirup lages av sevjen fra sukkerlønntreet. Produsentene borer hull i barken. Sevjen renner ut i slanger. Det skriver Store norske leksikon.

Sevjen inneholder halvannen til tre prosent tørrstoff. Det meste er sukrose. Fra 30 til 50 liter sevje gir én liter sirup. Derfor koster ekte lønnesirup det den gjør.

Sirupen brukes oftest på iskrem, amerikanske pannekaker og vafler. Lyse typer går på pannekaker. Mørke brukes i matlaging, fordi smaken er kraftigere.

Vanlig lys sirup har 74,1 gram sukkerarter per 100 gram. Hvitt sukker har 100 gram. Syltetøy, fersk frukt og bacon er andre gode valg.

Slik skiller de seg fra tynne norske

Norske pannekaker er tynne og store. Amerikanske er tykke og små. Melkemengden er den viktigste forskjellen.

En norsk oppskrift bruker gjerne 6 desiliter melk. Denne bruker 2 ½ desiliter på samme mel. Røra blir tykk nok til å stå.

Bakepulveret er den andre forskjellen. Norske pannekaker har ikke noe hevemiddel. De skal være tynne og myke, ikke luftige.

Franske crêpes regnes som standarden for pannekaker. De er enda tynnere enn de norske. Norske tynne pannekaker ligger tett på dem.

Dette er pannekakene laget av

Hvetemel er hovedingrediensen. Siktet hvetemel har 68,1 gram karbohydrater per 100 gram. Nesten alt er stivelse. Proteinet ligger på 12,1 gram.

Melk gir væsken og litt av smaken. Helmelk har 64 kilokalorier per 100 gram. Fettet ligger på 3,6 gram. Melken gir også 132 milligram kalsium.

Egg binder røra sammen. Egg har 13 gram protein per 100 gram. Fettet er 10,7 gram, karbohydratene bare 0,3. Egg gir i tillegg vitamin B12, selen og jod.

Smøret gjør pannekaka mør. Smør har 82 gram fett per 100 gram. Av dette er 52 gram mettet fett. Femti gram fordeles på tolv pannekaker.

Vanlige feil, og hva du gjør

Flate pannekaker er den vanligste skuffelsen. Da er bakepulveret gammelt eller for lite. To teskjeer på 3 desiliter mel er riktig mengde.

Seige pannekaker kommer av for mye røring. Glutennettverket har fått for mye strekk. Neste gang rører du kortere. Klumper i røra er helt greit.

Brent utside og rå midte betyr for sterk varme. Skru ned og vent et halvt minutt. Test med én liten pannekake først.

Røra tykner ofte underveis. Melet fortsetter å trekke til seg væske. Spe med en skvett melk mellom rundene.

Slik tar du vare på restene

Amerikanske pannekaker holder seg godt til dagen etter. Legg dem i en boks med lokk. Da tørker de verken ut eller smitter smak.

Mattilsynet er tydelig på nedkjøling. Temperaturen skal fra 60 til 10 grader raskest mulig. Fristen er senest to timer.

Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Det skal samtidig være over minus 1 grad. Restemat holder seg to til fire dager der.

Pannekakene lar seg fryse fint. Legg bakepapir mellom hver. Fryseren bør holde minus 18 grader eller lavere. Mattilsynet anbefaler å se, lukte og smake før du spiser.

Fordeler og ulemper

Fordeler med amerikanske pannekaker

  • Du trenger bare vanlige varer fra skapet.
  • Røra tar under ti minutter å lage.
  • Du steker flere om gangen i panna.
  • De er tykke nok til å mette godt.
  • Restene holder seg to til fire dager.

Ulemper du bør vite om

  • Røra må svelle før du steker.
  • De blir lett brente på for sterk varme.
  • Gammelt bakepulver gir flate pannekaker.
  • Siktet hvetemel gir lite fiber.
  • Lønnesirup legger på mye sukker.

Vår vurdering

Amerikanske pannekaker er lettere enn de tynne. Røra tåler mer, og panna er mindre kritisk. De er et godt sted å begynne.

Kort oppsummert

Hold deg til 2 ½ desiliter melk. Det er den mengden som gjør dem tykke. Rør kort, og la røra svelle.

Middels varme er regelen. Snu når boblene blir stående. Vil du ha mer fiber, bytter du halve melet.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor blir pannekakene mine flate?

Bakepulveret er som regel årsaken. Det er enten gammelt eller for lite. Bruk to teskjeer på 3 desiliter mel. Sjekk datoen på boksen.

Kan jeg lage røra kvelden før?

Det anbefales ikke. Mesteparten av gassen kommer riktignok under stekingen. Men noe slippes ut allerede i blandingen. Røra hever best etter en kort svelling.

Hvor lenge skal røra svelle?

Femten til tjue minutter er nok. Melet rekker å trekke til seg væske. Klumpene løser seg opp av seg selv.

Når skal jeg snu pannekaka?

Når overflaten er full av bobler. Boblene skal sprette og bli stående. Da er undersiden gyllenbrun. Snu med en stekespade.

Kan jeg bruke natron i stedet?

Natron trenger syre for å virke. Denne røra har ingen sur ingrediens. Natron hever også kraftigere enn bakepulver. Hold deg til bakepulveret her.

Hvor lenge holder pannekakene seg?

Restemat holder seg to til fire dager i kjøleskap. Det sier Mattilsynet. Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Du kan også fryse dem.

Kilder