Pannekakerprat
Maleri fra 1560 av en familie rundt et ildsted, med en stabel pannekaker på et rødt fat

· Oppdatert

Pannekakens historie

Pannekaka er eldre enn kokebøkene som beskriver den. Den står i norske bøker fra 1700-tallet. Den står i malerier fra 1500-tallet.

Men når noen stekte den første, vet ingen. Det er verdt å si rett ut. Denne siden holder seg til det kildene faktisk sier.

Her får du opprinnelsen, en enkel grunnoppskrift og historiene. Du får et pannekakeløp fra 1445. Du får en pannekake på tre tonn.

Pannekakens historie – kort fortalt

En pannekake er et flatt, mykt bakverk. Den stekes i stekepanne eller på takke. Tradisjonelt lages den av egg, melk og hvetemel. Det skriver Store norske leksikon.

Pannekaker finnes over hele verden. De opptrer i svært mange varianter. De serveres som forrett, hovedrett og dessert.

Framgangsmåten er den samme overalt. Den tyntflytende røra helles i varm panne. Den stekes på begge sider til den blir lysebrun.

Det er denne enkelheten som gjør historien lang. Tre råvarer og en varm flate er nok.

Hvor gammel pannekaka er, vet vi ikke

Dette er det viktigste forbeholdet på siden. Leksikonet daterer ikke opprinnelsen. Det sier bare at pannekaker finnes over hele verden.

Vi fant ingen datering hos de andre kildene. Artikkelen om flatbrød sier at flatt, ugjæret brød finnes overalt. Den setter ingen årstall på det.

Derfor står det ingen «pannekaka ble oppfunnet i» her. Et årstall vi ikke kunne lese, lar vi være.

Det vi kan datere, er de skriftlige sporene. De begynner på 1500-tallet i malerkunsten. I Norge begynner de på 1700-tallet.

Flatbrød og lefse kom først

Den norske slektningen er eldre enn stekepanna. Både lefser og flatbrød ble opprinnelig stekt over åpen ild. Underlaget var en steinhelle.

Senere kom jernplata. En takke er en stor, tykk jernplate. Den brukes til å steke flatt bakverk på.

Melet var et annet enn i dag. De opprinnelige lefsene ble laget av bygg og havre. Rug og hvete kom etter hvert som tilgangen økte.

Flatbrød er ugjæret brød. Deigen kjevles tynt og stekes tørr og sprø. Det gjør den svært lagringsdyktig.

Der ligger forskjellen. Flatbrødet skulle lagres, pannekaka skulle spises varm.

Slik lager du en enkel pannekake

Grunnoppskriften har ikke endret seg mye. Dette er den samme vi bruker under norske tynne pannekaker:

  • 3 dl hvetemel
  • 6 dl melk
  • 3 egg, romtempererte
  • ½ ts salt
  • 3 ss smør

Det gir omtrent tolv pannekaker. Regn med en halvtimes hvile før steking.

Slik lager du røra

  1. Bland mel og salt i en bolle.
  2. Tilsett omtrent halvparten av melken.
  3. Visp til røra er helt klumpfri.
  4. Smelt smøret og la det avkjøles.
  5. Rør smøret inn i røra.
  6. Hell i resten av melken, litt om gangen.
  7. Visp inn eggene til slutt.

Dette må du passe på

  • Røra skal renne lett av vispen.
  • La den hvile før du steker.
  • Panna skal være varm før smøret går i.
  • Snu først når oversiden har stivnet.
  • Undersiden skal være gyllenbrun, ikke mørk.

Hvilen er ikke gammel overtro. Hvetemel inneholder glutenproteiner som danner et nettverk med væske. Nettverket trenger tid på å suge til seg melken.

Pannekakebakeriet fra 1560

Bildet øverst på siden er det eldste vi bruker her. Maleriet heter The Pancake Bakery. Det er malt av Pieter Aertsen og datert til 1560.

Det henger i Museum Boijmans Van Beuningen i Rotterdam. Bildet er falt i det fri. Wikimedia Commons oppgir at kreditering ikke er påkrevd.

Se hva som ligger på bordet. Der er en stabel pannekaker på et rødt fat. Der er vafler, smør og flesk ved siden av.

Det er verdt å merke seg hva som mangler. Ingenting i bildet ville overrasket på et kjøkken i dag. Panna, ilden og stabelen er de samme.

Rembrandts pannekakekone

Sytti år senere dukker pannekaka opp igjen. Denne gangen som gatemat.

Radering av en eldre kvinne som steker pannekaker over en panne, omringet av barn, mens et lite barn på bakken holder en pannekake unna en hund

Pannekakekona, signert og datert 1635 nederst i bildet. Rembrandt van Rijn, National Gallery of Art.

Verket heter The Pancake Woman. Kunstneren er Rembrandt van Rijn. Det er datert til 1635.

Raderingen tilhører National Gallery of Art. Museet har gitt den til Wikimedia Commons under CC0. Det betyr at den er fri å bruke.

Legg merke til køen av barn. Legg merke til hunden nederst. Pannekaka ble tydeligvis kjøpt ute, ikke bare stekt hjemme.

Fastelavn og fetetirsdag

Her er den eldste grunnen til å steke pannekaker. Fastelavn markerer starten på fasten før påske. Ordet betyr «kvelden før fasten».

Fasten varte i førti dager. I fasten var det forbudt å spise kjøttmat. Ordet karneval kommer fra latin og betyr «farvel kjøtt».

Fastelavn ble etter hvert tre festdager. De heter fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Mandagen skulle kosten være knapp og mager.

Poenget med den magre mandagen var matlysten. Dagen etter kom det siste måltidet med kjøtt og flesk. Så var det slutt i førti dager.

Tirsdagen før fasten ble kalt feitetirsdag. Da var det vanlig å servere pannekaker. Fleskepannekaker er eksempelet leksikonet gir.

Pannekakeløpet i Olney siden 1445

Dette er den beste anekdoten vi fant. I Olney i Buckinghamshire arrangeres et årlig pannekakeløp. Det har vært arrangert siden 1445.

Løpet er på 380 meter. Det er kun for kvinner. Deltakerne løper iført forkle og skaut.

Og de løper med en stekepanne i hånden. Det er hele poenget. I Storbritannia heter dagen Shrove Tuesday, eller pancake day.

Tenk på tallet et øyeblikk. Løpet er eldre enn boktrykkerkunsten i Europa. Det har gått hvert år siden middelalderen.

«Jorden er flat som en pannekake»

Setningen står i Ludvig Holbergs Erasmus Montanus. Det skriver leksikonet i artikkelen om pannekake. Der dateres stykket til 1723.

Artikkelen om selve stykket er mer presis. Komedien utkom første gang i 1731. Den ble trolig skrevet i tidsrommet 1722–1723.

Stykket er en satire i fem akter. Erasmus argumenterer for at jorda er rund. Folk på «Bjerget» er enige om at den er flat.

Han nekter å bøye seg. Forlovelsen med Lisbed blir brutt. Det koster ham altså noe å ha rett.

At nettopp pannekaka ble målestokken sier litt. Alle visste hvordan en pannekake så ut. Bildet trengte ingen forklaring.

Fra Norsk Kogebog til Stor kokebok

De norske skriftlige sporene begynner i 1793. Christopher Hammers Norsk Kogebog har en oppskrift på fleskepannekaker. Det er samme rett som fetetirsdagen brukte.

Femti år senere kom eventyret. Asbjørnsen og Moes folkeeventyr fra 1845–1848 inneholder eventyret om Pannekaken. Da var retten kjent nok til å bære et eventyr.

I 1914 kom Stor kokebok. Henriette Schønberg Erken hadde fem oppskrifter på pannekaker i den.

Boken var ikke en bok blant mange. Den dominerte norske husholdninger i mer enn femti år. I 2014 ble den kåret til Norges beste kokebok.

Erken levde fra 1866 til 1953. Titlene hennes tok 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Det gjaldt de fire første tiårene av 1900-tallet.

Blodpannekaker og slaktetid

Denne varianten er borte fra menyene i dag. Under slaktingen i det gamle norske bondesamfunnet ble blodet brukt. Det gikk blant annet til blodpannekaker.

Logikken er den samme som ellers i gammel matlaging. Ingenting fra dyret skulle kastes. Blodet var næring, og det var gratis.

Det knytter pannekaka til årstidene. Slaktetida var om høsten. Fetetirsdagen var i februar eller mars.

Retten fulgte altså kalenderen. Den var ikke hverdagsmat slik den er nå.

Pannekaker og ertesuppe ble hverdagsmat

Overgangen kom etter krigen. I etterkrigstiden ble pannekaker hverdagsmat i Norge. Det er leksikonets egen formulering.

De ble ofte servert sammen med ertesuppe. Se svenske pannekaker og ertesuppe.

Det er her retten skifter plass. Fra festdag og slaktetid til torsdagsmiddag. Fra noe sjeldent til noe vanlig.

Råvarene ble samtidig lettere å få tak i. Egg, melk og mel var ikke lenger sparemat.

Pannekaka reiste ut i verden

Samme idé, ulike navn. I Frankrike er crêpes svært tynne pannekaker. I Bretagne er galette en tykk, ovnsbakt variant.

I Russland er blinis små og tykke, laget på bokhvete. De serveres med rømme og russisk kaviar. I Danmark er æbleskiver en krysning av pannekake og bolle.

I Mexico er tortilla en maispannekake. Den stekes på en takke som kalles comal. I Etiopia er injera en surdeigspannekake.

I Kina er jian bing gatemat til frokost. Den fylles med kjøtt, saus og grønnsaker. I USA stables små, tykke pannekaker med lønnesirup.

Vi har samlet flere av dem under internasjonale pannekaker.

Verdens største pannekake

Rekorden er fra 1994. Pannekaka ble laget i Rochdale i Manchester. Den var 15 meter i diameter.

Vekten var tre tonn. Det er omtrent som to personbiler. Det står i leksikonets artikkel om pannekake.

Vi vet ikke hvordan den ble snudd. Kilden sier ingenting om det. Det er nok like greit.

Rekorden sier likevel noe. En rett av tre råvarer tåler å bli absurd stor.

Dette vet vi, og dette vet vi ikke

Dette står svart på hvitt

  • Aertsen malte pannekakebakeriet i 1560.
  • Rembrandt daterte raderingen sin til 1635.
  • Pannekakeløpet i Olney har gått siden 1445.
  • Norsk Kogebog fra 1793 har fleskepannekaker.
  • Stor kokebok fra 1914 har fem oppskrifter.

Dette fant vi ingen kilde på

  • Når den første pannekaka ble stekt.
  • Hvor den ble stekt først.
  • Hvilket land som kan kalles opphavet.
  • Hvordan rekordpannekaka ble snudd.
  • Hvorfor akkurat pannekake ble fastelavnsmat.

Vår vurdering

Det slår oss hvor lite som har endret seg. Stabelen fra 1560 kunne vært stekt i går. Oppskriften er fortsatt egg, melk og mel.

Vi tror det er derfor retten har overlevd. Den krever ingen ovn og ingen gjær. Den krever en varm flate og ti minutter.

Kort oppsummert

Pannekaka kan ikke dateres, men sporene kan. De begynner i malerkunsten på 1500-tallet. I norske kokebøker begynner de på 1700-tallet.

Retten var festmat før den ble hverdagsmat. Skiftet kom i etterkrigstiden. Selve oppskriften er den samme.

Ofte stilte spørsmål

Hvor gammel er pannekaka?

Det vet vi ikke. Vi fant ingen kilde som daterer den. Leksikonet sier bare at pannekaker finnes over hele verden. De eldste sporene vi kan datere, er malerier fra 1500-tallet.

Hvorfor spiser man pannekaker i fastelavn?

Fetetirsdagen var det siste måltidet før førti dager uten kjøtt. Da var det vanlig å servere pannekaker, gjerne fleskepannekaker. Kildene forklarer ikke hvorfor det ble akkurat pannekaker.

Sa Holberg virkelig at jorda er flat som en pannekake?

Setningen står i Erasmus Montanus, ifølge leksikonets artikkel om pannekake. Det er bygdefolket som mener jorda er flat, ikke Holberg. Erasmus selv argumenterer for at den er rund.

Hva er en blodpannekake?

I det gamle bondesamfunnet ble slakteblodet brukt til mat. Noe av det gikk til blodpannekaker. Retten er ikke vanlig i dag.

Når ble pannekaker hverdagsmat i Norge?

I etterkrigstiden. Da ble de ofte servert sammen med ertesuppe. Før det var retten knyttet til fastelavn og slaktetid.

Hva er verdens største pannekake?

Den ble laget i Rochdale i Manchester i 1994. Den var 15 meter i diameter og veide tre tonn.

Kilder

Begge bildene er falt i det fri. Aertsens maleri tilhører Museum Boijmans Van Beuningen. National Gallery of Art har frigitt raderingen under CC0. Ingen av dem krever kreditering. Vi oppgir den likevel.