Pannekakerprat
Stabel med tynne norske pannekaker, én rullet sammen på toppen

· Oppdatert

Norske tynne pannekaker

Pannekaker er enkelt å lage for alle. Du trenger mel, melk og egg. Resten er teknikk du lærer på et par forsøk.

Det finnes utrolig mange oppskrifter på tynne pannekaker. De fleste ligner hverandre uten å være like. Forskjellen ligger i melken, eggene og smøret. Steker du ofte, finner du din egen favoritt.

Her får du fire basisoppskrifter å prøve deg fram med. Du får også hvilen, stekevarmen og de vanligste feilene.

Norske tynne pannekaker – kort fortalt

En pannekake er et flatt, mykt bakverk. Den stekes i stekepanne eller på takke. Det skriver Store norske leksikon. Tradisjonelt lages den av egg, melk og hvetemel.

Røra skal være tyntflytende. Du heller den i en varm panne. Så steker du den på begge sider. Den skal bli lysebrun.

Franske crêpes regnes gjerne som standarden for pannekaker. Rundt i verden varierer både tykkelse, størrelse og ingredienser. Norske tynne pannekaker ligger tett på den franske.

Grunnoppskriften under gir omtrent tolv pannekaker. Regn med en snau time fra start. Mesteparten av tiden er hvile.

Dette trenger du – ca. 12 pannekaker

Dette er grunnoppskriften slik vi lager den:

  • 3 dl hvetemel
  • 6 dl melk
  • 3 egg, romtempererte
  • ½ ts salt
  • 3 ss smør

Til servering bruker vi sukker og syltetøy. Blåbær og jordbær er de vanlige valgene. Stekt flesk hører også hjemme her.

De tre første oppskriftene holder seg innenfor de samme rammene. Melet ligger på 3 desiliter. Melken varierer fra 3 til 6 desiliter. Eggene varierer fra 3 til 4 stykker.

Salt, sukker og smør er valgfritt. Saltet ligger mellom ingenting og en halv teskje. Sukkeret ligger mellom ingenting og 2 spiseskjeer. Smøret ligger mellom ingenting og 3 spiseskjeer.

Tre andre basisoppskrifter å prøve

Oppskrift 2 gir omtrent tolv pannekaker. Den dropper smøret helt. Da får du en renere melkesmak.

  • 3 dl hvetemel
  • 5 dl melk
  • 4 egg
  • ½ ts salt

Oppskrift 3 gir også omtrent tolv pannekaker. Den ligner grunnoppskriften mest. Et ekstra egg gir litt fastere pannekaker.

  • 3 dl hvetemel
  • 6 dl melk
  • 4 egg
  • ½ ts salt
  • 2 ss smør

Oppskrift 4 gir omtrent ti pannekaker. Den bryter rammene over. Her er det mye mel, mye egg og mye smør. Røra blir søtere og litt tykkere.

  • 5 dl hvetemel
  • 5 dl melk
  • 6 egg
  • 2 ss sukker
  • 50 g smør

Slik lager du røra

Rekkefølgen betyr mer enn du tror. All melken med én gang gir klumper. Halvparten først gir deg en glatt grunnrøre.

Slik lager du røra

  1. Bland mel og salt i en bolle.
  2. Tilsett omtrent halvparten av melken.
  3. Visp til røra er helt klumpfri.
  4. Smelt smøret og la det avkjøles.
  5. Rør smøret inn i røra.
  6. Hell i resten av melken, litt om gangen.
  7. Visp inn eggene til slutt.

Nå skal du ha en tynn og fin røre. Den skal renne lett av vispen. Er den tykk som vaffelrøre, har du for lite melk.

Hvorfor røra må hvile

La røra hvile i minst tjue minutter. Tretti minutter er enda bedre. Dette er steget folk hopper over.

Hvilen handler om gluten. Glutenproteinene i hvete deles i to grupper. Gliadiner og gluteniner er navnene. Det skriver Store norske leksikon.

Møter melet væske, binder proteinene seg sammen. Gluteninene danner et trådformet nettverk. Gliadinene ligger mellom trådene og gir strekk. Nettverket er det som gjør bakverk luftig.

I en pannekakerøre vil du ikke ha for mye strekk. Hvilen lar nettverket slappe av igjen. Melet rekker samtidig å trekke til seg væske. Røra blir jevnere, og pannekaka blir mørere.

Slik steker du pannekakene

Panna skal være varm før røra går i. Smøret skal bruse, ikke bli brunt.

Slik steker du

  1. Varm panna til middels sterk varme.
  2. Smelt en klatt smør i panna.
  3. Hell i røre med en øse.
  4. Dra panna rundt så bunnen dekkes.
  5. Stek til oversiden har stivnet.
  6. Undersiden skal være gyllenbrun.
  7. Snu pannekaka og stek den ferdig.

En øse gir deg like store pannekaker hver gang. En mugge fungerer like godt. Samme mengde hver gang gir samme steketid.

Legg pannekakene i en haug på en tallerken. Da holder de på varmen. Skal de stå lenge, bretter du dem sammen. Et ildfast fat med lokk holder dem myke.

Riktig varme er halve jobben

Middels til sterk varme er utgangspunktet. Hver side tar ett til to minutter. Den andre siden går alltid raskere enn den første.

For sterk varme svir kantene. Midten blir da fortsatt bløt. For svak varme gir en blek og seig pannekake. Fargen er den beste målestokken du har.

Test panna med en liten klatt smør. Blir smøret mørkt på sekunder, er panna for varm. Skru ned og vent et halvt minutt.

Panna trenger ny smørklatt mellom hver pannekake. Uten smør klistrer røra seg fast. En godt innarbeidet panne trenger mindre.

Dette må du passe på

  • Hopp aldri over hvilen på tjue minutter.
  • Ha i melken i to omganger, ellers klumper det.
  • La smeltet smør avkjøles før det går i røra.
  • Ny smørklatt i panna mellom hver pannekake.
  • Fargen avgjør når du skal snu, ikke klokka.

Slik snur du pannekaka

Stekespaden er den trygge metoden. Løsne kanten hele veien rundt først. Så skyver du spaden inn under midten.

Kastemetoden er raskere og morsommere. Den krever litt mer av deg. Pannekaka må ha stivnet på overflaten først.

Rist panna fram og tilbake før du kaster. Pannekaka skal gli fritt på bunnen. Sitter den fast et sted, hjelper du med spaden. Da unngår du at den brekker i lufta.

Blir de første pannekakene stygge, er det normalt. Panna finner temperaturen sin etter et par forsøk. Regn den første som en testpannekake.

Grove pannekaker – bytt ut melet

Vil du ha grovere pannekaker, bytter du ut melet. Bruk 1 desiliter sammalt hvete, fint. Ha i en halv desiliter lettkokte havregryn. Fyll opp med omtrent 1,5 desiliter hvetemel.

Forskjellen i fiber er stor. Sammalt hvetemel har 13,0 gram kostfiber per 100 gram. Siktet hvetemel har 5,0 gram. Det grove har nesten tre ganger så mye.

Proteinet ligger nærmere hverandre. Sammalt hvete har 13,4 gram per 100 gram. Siktet mel har 12,1 gram. Energien er 330 mot 343 kilokalorier.

Grovt mel suger mer væske. Røra blir tykkere av samme mengde melk. Spe med litt ekstra melk om nødvendig. Pannekaka blir også fastere å tygge.

Dette er pannekaka laget av

Hvetemel er hovedingrediensen. Siktet hvetemel har 68,1 gram karbohydrater per 100 gram. Nesten alt er stivelse. Proteinet ligger på 12,1 gram.

Melk gir væsken og en del av smaken. Helmelk har 64 kilokalorier per 100 gram. Fettet ligger på 3,6 gram. Melken gir også 132 milligram kalsium.

Egg er det som binder røra sammen. Egg har 13 gram protein per 100 gram. Fettet er 10,7 gram, karbohydratene bare 0,3. Egg gir i tillegg vitamin B12, selen og jod.

Smøret gjør pannekaka mørere. Smør har 82 gram fett per 100 gram. Av dette er 52 gram mettet fett. Tre spiseskjeer fordeles på tolv pannekaker.

Vanlige feil, og hva du gjør

For tynn røre er den vanligste feilen. Løsningen er å ha i mer hvetemel. Ta i en spiseskje om gangen. Rør godt mellom hver.

Røra tykner ofte underveis i stekingen. Melet fortsetter å trekke til seg væske. Spe med litt melk eller vann. Rør om før hver ny pannekake.

Klumper i røra kommer av for mye melk for tidlig. Halvparten av melken først er regelen. Har du allerede klumper, siler du røra.

Pannekaka brekker når den har fått for kort tid. Vent til oversiden er matt og stiv. Kantene skal slippe panna av seg selv.

Slik serverer du dem

Sukker er den enkleste toppingen. Dryss over og rull pannekaka sammen. Mange synes fortsatt dette er best.

Syltetøy er det klassiske valget. Blåbærsyltetøy og jordbærsyltetøy er de vanlige. Rull dem sammen eller brett dem i firkanter.

Stekt flesk gjør pannekaka til middag. Salt og søtt fungerer godt sammen. Ertesuppe med pannekaker etterpå er en gammel norsk tradisjon.

Vil du ha noe annet, prøv rømme og syltetøy. Fersk frukt og litt sukker fungerer også. Barn liker ofte bare smør og sukker.

Slik tar du vare på restene

Pannekaker holder seg godt til dagen etter. Legg dem i en boks med lokk. Da tørker de verken ut eller smitter smak.

Mattilsynet er tydelig på nedkjøling. Temperaturen skal fra 60 til 10 grader raskest mulig. Fristen er senest to timer.

Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Det skal samtidig være over minus 1 grad. Restemat holder seg to til fire dager der.

Pannekaker lar seg fryse fint. Legg bakepapir mellom hver. Mattilsynet anbefaler å se, lukte og smake på frosne varer. Da vurderer du kvaliteten selv.

Fordeler og ulemper

Fordeler med tynne pannekaker

  • Du trenger bare mel, melk og egg.
  • Oppskriften gir tolv pannekaker til flere personer.
  • Røra tåler å bli justert etter smak.
  • Restene holder seg to til fire dager.
  • De fungerer både som middag og dessert.

Ulemper du bør vite om

  • Hvilen gjør at det tar tid.
  • Du kan bare steke én om gangen.
  • De første pannekakene blir ofte mislykket.
  • Siktet hvetemel gir lite fiber.
  • Sukker og syltetøy legger på en del sukker.

Vår vurdering

Tynne pannekaker er en av de enkleste rettene. Ingrediensene har du oftest hjemme. De fire oppskriftene her er alle gode utgangspunkt.

Kort oppsummert

Start med grunnoppskriften på 3 desiliter mel. Den er den mest tilgivende av de fire. Neste gang justerer du melken eller eggene.

Hvilen er det steget som betyr mest. Tjue minutter er nok, tretti er bedre. Vil du ha mer fiber, bytter du mel.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge må røra hvile?

Minst tjue minutter, gjerne tretti. Hvilen lar glutennettverket slappe av. Melet rekker også å trekke til seg væske. Røra blir jevnere og pannekaka mørere.

Kan jeg lage røra kvelden før?

Ja. Sett den kaldt i en bolle med lokk. Rør forsiktig om før du steker. Har den tyknet, sper du med litt melk.

Hva gjør jeg når røra er for tynn?

Ha i mer hvetemel. Ta én spiseskje om gangen. Rør godt mellom hver. Da unngår du å gå for langt.

Hvorfor brekker pannekaka når jeg snur?

Den har fått for kort tid. Oversiden skal ha stivnet og blitt matt. Kantene skal slippe panna av seg selv. Løsne den med spaden før du snur.

Kan jeg droppe smøret i røra?

Ja. Oppskrift 2 her er helt uten smør. Du får en renere melkesmak. Pannekaka blir litt mindre mør.

Hvor lenge holder pannekakene seg?

Restemat holder seg to til fire dager i kjøleskap. Det sier Mattilsynet. Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Du kan også fryse dem.

Kilder