Pannekakerprat
Gyllenbrun pannekake med biter av stekt flesk i seg

· Oppdatert

Fleskepannekaker

Fleskepannekaker er middag, ikke dessert. Røra er den samme som til tynne pannekaker. Forskjellen ligger i flesket du steker i panna først.

Du får salt og søtt i samme munnfull. Flesket står for det salte. Sirupen på toppen står for det søte.

Her får du oppskriften på seks pannekaker. Du får også hvilen, stekevarmen og de vanligste feilene.

Fleskepannekaker – kort fortalt

En pannekake er et flatt, mykt bakverk. Den stekes i stekepanne eller på takke. Det skriver Store norske leksikon. Tradisjonelt lages den av egg, melk og hvetemel.

Fleskepannekaka følger den samme oppskriften. Du steker lettsaltet flesk i panna først. Så heller du røra rett over flesket. Pannekaka steker seg fast rundt kjøttet.

Resultatet er en pannekake med flesk inni. Den blir tykkere enn en vanlig tynn pannekake. Sirup på toppen er den vanlige serveringen.

Oppskriften under gir omtrent seks pannekaker. Regn med en drøy time fra start. Mesteparten av tiden er hvile.

Dette trenger du – ca. 6 pannekaker

Dette er oppskriften slik vi lager den:

  • 300 g hvetemel
  • 1 l melk
  • 3 egg
  • 75 g smør
  • 20 skiver lettsaltet flesk
  • sirup til servering

Mengden gir seks store pannekaker. Flesket fordeles på seks porsjoner. Det blir drøyt tre skiver til hver.

Røra er tynnere enn du kanskje tror. En liter melk til 300 gram mel er mye væske. Det er med vilje. Pannekaka skal være tynn rundt flesket.

Eggene og smøret har hver sin jobb. Eggene binder røra sammen. Smøret gjør den ferdige pannekaka mørere.

Skal du lage til tre personer, halverer du alt. Da bruker du to egg i stedet for halvannet. Røra tåler den avrundingen fint.

Hva flesk egentlig er

Flesk er fettlaget under huden på svineslakt. Det ligger på rygg, sider, buk og lår. Det skriver Store norske leksikon.

Tidligere ble ordet brukt om hele slaktet. Da mente man både kjøtt og spekk. I dag kaller vi kjøtt fra gris for svinekjøtt.

Store slaktesvin har tykt flesk. De blir brukt til nedsalting. Det er dette saltede flesket oppskriften er tenkt for.

Bacon er sidene på grisen. Der sitter både kjøtt og flesk. Bacon er lettsaltet og lettrøykt. Det er også en variant du kan bruke her.

Mesteparten av produksjonen er baconsvin. Svin av bacontype er lange og kjøttrike. De har tynnere flesk enn de store slaktesvinene.

Slik lager du røra

Rekkefølgen betyr mer enn du tror. Varmt smør i kald røre gir klumper. Derfor skal smøret avkjøles først.

Slik lager du røra

  1. Visp eggene lett i en bolle.
  2. Bland inn melet litt om gangen.
  3. Spe med melken til røra er glatt.
  4. Smelt smøret i en kjele.
  5. La smøret bli romtemperert.
  6. Visp smøret inn i røra til slutt.
  7. Sett røra til side i en halvtime.

Nå skal du ha en tynn og glatt røre. Den skal renne lett av vispen. Er den tykk som vaffelrøre, mangler den melk.

Hvorfor røra må svelle

La røra hvile en halvtime. Dette er steget folk hopper over. Det er også det som betyr mest.

Hvilen handler om gluten. Glutenproteinene i hvete deles i to grupper. Gliadiner og gluteniner er navnene. Det skriver Store norske leksikon.

Møter melet væske, binder proteinene seg sammen. Gluteninene danner et trådformet nettverk. Gliadinene ligger mellom trådene og gir strekk.

I en pannekakerøre vil du ikke ha mye strekk. Hvilen lar nettverket slappe av. Melet rekker samtidig å trekke til seg væske. Røra blir jevnere, og pannekaka blir mørere.

Slik steker du flesket

Bruk ventetiden på flesket. Legg skivene i en tørr panne. Flesket har fett nok til å steke seg selv.

Stek på middels varme til skivene er gyllenbrune. De skal være sprø i kanten. Rått sideflesk er 54 prosent vann. Mye av det damper bort i panna.

Legg skivene over på kjøkkenpapir. Da renner det verste fettet av. Del dem deretter i seks like porsjoner.

Ta vare på litt av fettet i panna. Det steker du pannekakene i etterpå.

Tjue skiver fordelt på seks blir drøyt tre hver. Har du store skiver, klipper du dem i to. Da dekker flesket mer av pannekaka.

Trygg håndtering av rått flesk

Mattilsynet er tydelig på rå råvarer. Bytt redskap mellom ulike råvarer. Vask hendene mellom hver håndtering.

Rått kjøtt og ferdig røre skal ikke møtes. Bruk ett fat til flesket. Bruk et annet til de ferdige pannekakene.

Ved oppvarming over 70 grader dør de fleste bakterier. Det må stå på i flere minutter. På hele kjøttstykker holder det at overflaten er godt stekt.

Bakterier formerer seg raskt mellom 8 og 60 grader. Ferdig flesk bør derfor ikke stå lunkent lenge. Stek det rett før pannekakene.

Fjøler av plast og tre går begge bra. Plast tåler oppvaskmaskinen bedre. Tre må vaskes svært godt i varmt vann.

Bytt fjøl når den blir slitt. Furer og sprekker er god grobunn for bakterier. Det skriver Mattilsynet. Vask også kjøkkenkluten ofte.

Slik steker du pannekakene

Panna skal være varm før røra går i. Fettet skal bruse, ikke bli brunt.

Slik steker du pannekakene

  1. Varm panna til middels sterk varme.
  2. Ha i litt av fleskefettet.
  3. Legg én porsjon flesk utover panna.
  4. Hell røre over flesket med en øse.
  5. Dra panna rundt så bunnen dekkes.
  6. Stek til oversiden har stivnet.
  7. Snu og stek den ferdig.

En øse gir like store pannekaker hver gang. Samme mengde gir samme steketid.

Pannekaka skal bli gyllenbrun på begge sider. Det er den samme regelen som for tynne pannekaker.

Riktig varme er halve jobben

Middels til sterk varme er utgangspunktet. Hver side tar ett til to minutter. Den andre siden går alltid raskere.

For sterk varme svir flesket. Det er allerede stekt én gang. Da blir det tørt og bittert.

For svak varme gir en blek og seig pannekake. Fargen er den beste målestokken du har. Se på kantene, ikke på klokka.

Panna trenger ny fettklatt mellom hver pannekake. Har du ikke mer fleskefett, bruker du smør.

Sirupen på toppen

Sirup er den klassiske serveringen. Den salte pannekaka trenger noe søtt. Kontrasten er hele poenget med retten.

Matvaretabellen fører sirup med 297 kilokalorier per 100 gram. Karbohydratet er 74,1 gram. Alt sammen er sukkerarter.

Tabellen har ingen egen rad for lønnesirup. Bruker du lønnesirup, er tallene derfor ikke helt de samme.

Har du ikke sirup, fungerer flytende honning. Noen bruker tyttebærsyltetøy i stedet. Det syrlige gjør samme jobb som det søte.

Dette er fleskepannekaka laget av

Stekt flesk er det som skiller retten ut. Det har 44,3 gram fett per 100 gram. Av dette er 16,1 gram mettet fett. Proteinet ligger på 30 gram.

Energien i stekt flesk er 520 kilokalorier. Rått sideflesk ligger på 332. Det meste av forskjellen er vann som damper bort.

Hvetemel er grunnlaget i røra. Siktet hvetemel har 68,1 gram karbohydrater. Nesten alt er stivelse. Proteinet ligger på 12,1 gram.

Melk gir væsken. Helmelk har 64 kilokalorier per 100 gram. Fettet er 3,6 gram. Melken gir også 132 milligram kalsium.

Egg binder røra sammen. Egg har 13 gram protein per 100 gram. Smør har 82 gram fett, hvorav 52 gram mettet.

Flesket gir mer enn fett. Hundre gram stekt flesk dekker 44 prosent av anbefalt fosfor. Det gir også 3,2 milligram sink og 14 mikrogram selen.

Vanlige feil, og hva du gjør

Dette må du passe på

  • Hopp aldri over hvilen på en halvtime.
  • La smeltet smør avkjøles før det går i røra.
  • Stek flesket helt ferdig før røra går i.
  • Bytt redskap mellom rått flesk og røre.
  • Fargen avgjør når du skal snu, ikke klokka.

Den vanligste feilen er for mye røre. Pannekaka blir da bløt i midten. Bruk mindre røre til hver porsjon.

Røra tykner ofte underveis i stekingen. Melet fortsetter å trekke til seg væske. Spe med litt melk mellom hver pannekake.

Flesk som ligger i klump gir ujevn steking. Fordel skivene utover hele panna. Da får hver bit litt flesk.

Pannekaka brekker når den har fått for kort tid. Vent til oversiden er matt og stiv. Løsne kanten med spaden før du snur.

Slik serverer du dem

Server pannekakene rykende varme. Sirupen går på rett før servering. Da rekker den ikke å trekke inn.

Ertesuppe først og fleskepannekaker etterpå er tradisjon. Det er en gammel norsk middag. Retten metter godt alene også.

Kokte poteter passer til for den som vil ha mer. Tyttebær eller syltet rødbete gir syre. Begge deler bryter det salte.

Slik tar du vare på restene

Fleskepannekaker holder seg til dagen etter. Legg dem i en boks med lokk. Da tørker de verken ut eller smitter smak.

Mattilsynet er tydelig på nedkjøling. Temperaturen skal fra 60 til 10 grader raskest mulig. Fristen er senest to timer.

Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Det skal samtidig være over minus 1 grad. Restemat holder seg to til fire dager der.

Vi varmer dem heller i panne enn i mikro. Mattilsynet anbefaler å se, lukte og smake på maten. Da vurderer du kvaliteten selv.

Fordeler og ulemper

Fordeler med fleskepannekaker

  • Du får salt og søtt i samme rett.
  • Flesket gjør pannekaka til en middag.
  • Oppskriften gir seks store porsjoner.
  • Du trenger bare én stekepanne.
  • Restene holder seg to til fire dager.

Ulemper du bør vite om

  • Hvilen gjør at det tar tid.
  • Du kan bare steke én om gangen.
  • Stekt flesk har 44,3 gram fett per 100 gram.
  • Siktet hvetemel gir lite fiber.
  • Sirupen legger på en del sukker.

Vår vurdering

Fleskepannekaker er undervurdert som hverdagsmiddag. Du trenger én panne og seks ingredienser. Retten metter langt bedre enn tynne pannekaker.

Kort oppsummert

Stek flesket ferdig mens røra sveller. Da er alt klart samtidig. Det er hele trikset i denne oppskriften.

Fettet er høyt, og det er verdt å vite. Stekt flesk har 44,3 gram fett per 100 gram. Regn retten som middag, ikke som ukesrutine.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge må røra svelle?

En halvtime. Hvilen lar glutennettverket slappe av. Melet rekker også å trekke til seg væske. Røra blir jevnere og pannekaka mørere.

Kan jeg bruke bacon i stedet for flesk?

Ja. Bacon er sidene på grisen, både kjøtt og flesk. Det er lettsaltet og lettrøykt. Det skriver Store norske leksikon. Da får du røyksmak i tillegg.

Må jeg steke flesket først?

Ja. Flesket skal være gyllenbrunt før røra går i. Rått sideflesk er 54 prosent vann. Det vannet må ut før pannekaka steker.

Hvorfor blir pannekaka bløt i midten?

Du har brukt for mye røre. Bruk mindre til hver porsjon. Vent også til oversiden er matt og stiv.

Hva serverer jeg til?

Sirup er det klassiske valget. Ertesuppe først er en gammel tradisjon. Kokte poteter, tyttebær eller syltet rødbete fungerer også.

Hvor lenge holder fleskepannekakene seg?

Restemat holder seg to til fire dager i kjøleskap. Det sier Mattilsynet. Kjøleskapet bør holde under 4 grader.

Kilder