Pannekakerprat
Tre brettede tynne pannekaker på en tallerken med rødt syltetøy og pisket krem

· Oppdatert

Svenske pannekaker og ertesuppe

Svenske pannekaker og ertesuppe er ett måltid, ikke to retter. Suppa kommer først. Pannekakene kommer etterpå, som dessert.

I Sverige spises dette på torsdager. Tradisjonen er gammel, og den lever fortsatt. Restauranter og storkjøkken serverer den ennå.

Her får du begge oppskriftene. Du får også bløtleggingen, stekevarmen og feilene du bør unngå.

Svenske pannekaker og ertesuppe – kort fortalt

En pannekake er et flatt, mykt bakverk. Den stekes i stekepanne eller på takke. Det skriver Store norske leksikon. Tradisjonelt lages den av egg, melk og hvetemel.

Den svenske pannekaka følger den beskrivelsen nøyaktig. Den er tynn, og den serveres med syltetøy. Det nyeste tilbehøret er pisket kremfløte. Slik beskriver Levande kulturarv retten.

Ertesuppa er den andre halvdelen av måltidet. Hovedingrediensene er gule erter og saltet flesk. Løk hører til. Suppa krydres med merian eller timian.

Oppskriften her er den vegetariske varianten. Den utelater flesket og bruker buljong i stedet. Det var også vanlig i eldre tid.

Dette trenger du til pannekakene

Dette er oppskriften slik vi lager den:

  • 2 egg
  • 3 dl hvetemel
  • 6 dl melk
  • 1 krydderimål salt
  • 1 tsk sukker
  • 2 ss smeltet smør eller margarin

Krydderimålet er den minste skjeen i målsettet. Mangler du et slikt sett, tar du en klype.

Legg merke til forholdet mellom mel og melk. Seks desiliter melk til tre desiliter mel er mye væske. Det er med vilje. Røra skal være tyntflytende.

Sukkeret er der for smaken og fargen. Hvitt sukker er rent karbohydrat, 100 gram per 100 gram. Mengden her er liten, så den betyr lite.

Dette trenger du til ertesuppa

Ertesuppa har sin egen liste:

  • 500 g erter
  • vann
  • 1 gul løk
  • 2 grønnsakbuljongterninger
  • 2 kvernede nelliker
  • timian
  • salt

Femhundre gram tørre erter er mye. Ett desiliter veier 80 gram. Du får altså drøyt seks desiliter erter.

Ertene sveller kraftig i vann. Tørre erter er bare 13 gram vann per 100 gram. Det meste av vekten er stivelse og protein.

Bruk gule erter. Gule erter tok over midt på 1800-tallet. Det skriver Levande kulturarv. De ble regnet som mer velsmakende enn gråerter.

Slik lager du pannekakerøra

Rekkefølgen er hele poenget. Melet og melken går i litt om gangen. Sper du alt på én gang, får du lett klumper.

Slik lager du pannekakerøra

  1. Knekk eggene i en kjele.
  2. Ha i 1 dl hvetemel og visp.
  3. Hell i 1 dl melk og visp igjen.
  4. Gjenta med 1 dl mel og melk.
  5. Visp til røra er helt klumpefri.
  6. Hell i resten av melken.
  7. Ha i salt, sukker og smeltet smør.
  8. Visp røra glatt en siste gang.

Nå skal røra renne lett av vispen. Er den tykk, mangler den melk.

Hvorfor du sper litt om gangen

Bak framgangsmåten ligger gluten. Glutenproteinene i hvete deles i to grupper. Gliadiner og gluteniner er navnene. Det skriver Store norske leksikon.

Møter melet væske, binder proteinene seg sammen. Gluteninene danner et trådformet nettverk. Gliadinene ligger krøllet mellom trådene og gir strekk.

I en tynn røre vil du ikke ha mye strekk. Du vil ha en jevn blanding uten tørre melklumper. Derfor teller oppskriften desiliter.

Litt mel og litt melk om gangen gir vispen sjansen. Hver klump blir brutt opp før neste desiliter går i. Det tar to minutter mer, og det avgjør resultatet.

Slik steker du pannekakene

Panna skal være varm før røra går i. Ikke spar på smøret. Det er oppskriftens egen instruks. Den er verdt å følge.

Slik steker du pannekakene

  1. Varm panna til middels sterk varme.
  2. Smelt en god klatt smør i panna.
  3. Hell i røre med en øse.
  4. Dra panna rundt så bunnen dekkes.
  5. Stek til oversiden har stivnet.
  6. Snu pannekaka med en stekespade.
  7. Stek den ferdig på andre siden.
  8. Legg den over på et fat.

En øse gir like store pannekaker hver gang. Samme mengde gir samme steketid.

Riktig varme er halve jobben

Pannekakene skal bli gyllenbrune på begge sider. Det er den eneste målestokken du trenger.

Under stekingen skjer det to ting samtidig. Proteinene denaturerer og slipper vann. Stivelsen sveller. Det skriver Store norske leksikon om gluten.

Resultatet er en myk pannekake som holder formen. For svak varme gir en blek og seig pannekake. For sterk varme svir kanten før midten er ferdig.

Panna trenger ny smørklatt mellom hver pannekake. Røra tykner ofte underveis. Spe med litt melk om den blir tung.

Slik koker du ertesuppa

Suppa tar tid, men den passer stort sett seg selv. Regn med to timer på komfyren. Bløtleggingen kommer i tillegg.

Slik koker du ertesuppa

  1. Legg ertene i en stor bolle.
  2. Fyll på godt med kaldt vann.
  3. La dem stå over natten.
  4. Hell av vannet dagen etter.
  5. Kok opp 1,5 liter vann.
  6. Ha i ertene og kok dem.
  7. Skum av skallene den første halvtimen.
  8. Kok videre i 45 minutter til en time.
  9. Hakk løken og ha den i.
  10. Tilsett buljong, nellik og timian.
  11. Kok suppa videre i en time.
  12. Smak til med salt.

Spe med noen desiliter vann underveis. Da bestemmer du selv konsistensen.

Hvorfor ertene må ligge i bløt

Bløtlegging over natten er ikke valgfritt. Levande kulturarv skriver at ertene skal legges i bløt. Det gjelder uansett hvilken oppskrift du følger.

Grunnen er vanninnholdet. Tørre erter har bare 13 gram vann per 100 gram. Vannet må inn igjen før ertene koker seg myke.

Kald bløtlegging har en fordel til. Koker du ertene i kaldt vann, flyter skallene opp. Da kan du skumme dem av. Det er nettopp det oppskriften ber om.

Hardt vann forlenger koketiden. Derfor anbefalte gamle kokebøker elve- eller innsjøvann. Det skriver Levande kulturarv.

Krydderet i suppa

Nellik og timian er det denne oppskriften bruker. Begge deler hører hjemme i en ertesuppe.

Merian var faktisk det vanligste krydderet i Sverige. Timian har også vært brukt, særlig i sør. Ingefær er en tredje mulighet. Det skriver Levande kulturarv.

Timian er heller ikke fremmed i norske supper. Store norske leksikon nevner den i bouquet garni. Der bindes persille, timian og laurbærblad sammen i en pose.

Løken gir grunnsmaken. Rå gul løk er 91 prosent vann. Den gir lite energi, bare 30 kilokalorier per 100 gram. Til gjengjeld har den 4 gram kostfiber.

Torsdag er ertesuppedag i Sverige

Ertesuppe serveres først og fremst på torsdager. Kombinasjonen erter og flesk har svært gamle aner. Retten kan spores tilbake til middelalderen. Det skriver Levande kulturarv.

Tilknytningen til torsdagen er like gammel som retten. Den bygger trolig på den katolske fastetradisjonen. Fredagen var fastedag.

Skikken er skrevet ned allerede i 1625. De innlagte på hospitalet i Västerås fikk erter og flesk. Det skjedde hver torsdag.

Pannekaka kom mye senere. De eldste beleggene er menyer fra sent 1700-tall. Den gang var pannekake av hvitt mel og egg finmat.

Slik skiller de seg fra norske tynne pannekaker

Røra er nesten den samme. Egg, melk og hvetemel er grunnlaget i begge. Det skriver Store norske leksikon om pannekaker.

Den svenske pannekaka er tynn og serveres med syltetøy. I dag følger det ofte pisket krem med. Det skriver Levande kulturarv.

Forskjellen ligger mest i rekkefølgen. Suppa kommer først, og pannekakene er desserten. Det er selve tradisjonen.

Vår norske grunnoppskrift har samme mel og melk. Der står 3 dl mel og 6 dl melk. Forskjellen er antall egg: tre mot to.

Det er hele avstanden mellom de to rørene. Resten ligger i det som serveres til.

Dette er måltidet laget av

Ertene bærer næringen i suppa. Tørre erter har 334 kilokalorier per 100 gram. Proteinet ligger på 21,6 gram. Kostfiberet er hele 13 gram.

Fettet er derimot lavt. Tørre erter har 2,4 gram fett per 100 gram. Bare 0,4 gram av det er mettet.

Mineralene er verdt å merke seg. Hundre gram tørre erter gir 4,7 milligram jern. Det er 43 prosent av anbefalt dagsinntak. Sinken ligger like høyt, og fosforet dekker 56 prosent.

Pannekakene er en annen historie. Siktet hvetemel har 68,1 gram karbohydrat per 100 gram. Nesten alt er stivelse. Kostfiberet er bare 5,0 gram.

Resten av røra er melk, egg og smør. Helmelk gir 64 kilokalorier og 132 milligram kalsium. Egg gir 13 gram protein. Smør har 82 gram fett, hvorav 52 gram mettet.

Erter og korn utfyller hverandre

Erter og andre belgfrukter er ernæringsmessig viktige. Grunnen er proteinkvaliteten. Det skriver Store norske leksikon.

Kombinerer du erter med kornvarer, blir proteinkvaliteten tilfredsstillende. Aminosyresammensetningen i de to utfyller hverandre. Det gjelder særlig i et vegetarisk kosthold.

Nettopp det skjer i dette måltidet. Suppa er erter. Pannekakene er hvetemel. Sammen dekker de hverandres svakheter.

Gule erter er for øvrig modne pillerter. De høstes ikke grønne, men står til full modning. Det skriver Store norske leksikon.

Vanlige feil, og hva du gjør

Dette må du passe på

  • Ertene må ligge i bløt over natten.
  • Skum av skallene den første halvtimen.
  • Sper du melken for fort, får du klumper.
  • Ikke spar på smøret i panna.
  • Fargen avgjør når du skal snu.

Den vanligste feilen er utålmodighet med ertene. Erter som ikke har svellet, blir aldri myke. Da hjelper det ikke å koke lenger.

Klumper i røra er den andre klassikeren. Sil røra om det først har gått galt. Neste gang sper du saktere.

For tykk suppe er lett å redde. Spe med noen desiliter vann. Kok den opp igjen etterpå.

For tynn suppe krever mer. Suppa jevnes gjerne med potet eller mel. Det skriver Levande kulturarv. Man ville at den skulle være simig.

Slik serverer du dem

Suppa først, pannekakene etterpå. Det er rekkefølgen tradisjonen krever.

Sennep hører til suppa. Levande kulturarv skriver at ertesuppa ofte spises med sennep. Mange regner også knekkebrød med sterk ost til måltidet.

Pannekakene serveres med syltetøy. Pisket kremfløte er det nyeste tilbehøret. Begge deler står i beskrivelsen hos Levande kulturarv.

Varm punsj er det mest særegne tilbehøret. Det er uvanlig i dag. Punsjen drikkes mest i selskaper og hos studentnasjoner.

Slik tar du vare på restene

Ertesuppe blir gjerne til overs. Det er en av rettens fordeler.

Mattilsynet er tydelig på nedkjøling. Temperaturen skal fra 60 til 10 grader raskest mulig. Fristen er senest to timer. Fordel suppa i flere bokser, så går det fortere.

Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Det skal samtidig være over minus 1 grad. Restemat holder seg to til fire dager der.

Suppa kan også fryses. Fryseren bør holde minus 18 grader eller lavere. Frosne varer holder kvaliteten i 3 til 12 måneder.

Pannekakene legger du i en boks med lokk. Vi varmer dem heller i panne enn i mikro. Mattilsynet anbefaler å se, lukte og smake på maten.

Fordeler og ulemper

Fordeler med dette måltidet

  • Tørre erter er billig og drøy mat.
  • Ertene gir 21,6 gram protein per 100 gram.
  • Erter og hvetemel utfyller hverandres aminosyrer.
  • Oppskriften er vegetarisk slik den står.
  • Restene holder seg to til fire dager.

Ulemper du bør vite om

  • Ertene må bløtlegges natten før.
  • Suppa koker i nesten to timer.
  • Siktet hvetemel gir bare 5,0 gram kostfiber.
  • Pannekakene må stekes én om gangen.
  • Oppskriften sier ikke hvor mange den metter.

Vår vurdering

Dette er billig og god hverdagsmat. Erter koster lite, og de metter godt. Måltidet er dessuten vegetarisk slik oppskriften står.

Kort oppsummert

Sett ertene i bløt kvelden før. Da er resten bare koketid. Det er hele planleggingen denne retten krever.

Ertene er det næringsmessig sterkeste her. De gir 21,6 gram protein per 100 gram. Kostfiberet er 13 gram. Pannekakene er desserten, ikke tyngdepunktet.

Ofte stilte spørsmål

Må ertene ligge i bløt over natten?

Ja. Levande kulturarv skriver at ertene skal legges i bløt. Tørre erter har bare 13 gram vann per 100 gram. Det vannet må inn igjen først.

Kan jeg lage ertesuppa vegetarisk?

Oppskriften her er allerede vegetarisk. Den bruker grønnsakbuljong i stedet for flesk. Dette var også vanlig i eldre tid. Det skriver Levande kulturarv.

Hvorfor spiser svenskene dette på torsdag?

Erter og flesk kan spores tilbake til middelalderen. Tilknytningen til torsdagen er like gammel. Den bygger trolig på den katolske fastetradisjonen. Fredagen var fastedag.

Hvordan unngår jeg klumper i røra?

Ha i mel og melk litt om gangen. Visp mellom hver desiliter. Da rekker vispen å bryte opp hver klump. Har det gått galt, siler du røra.

Hvor lenge holder ertesuppa seg?

Restemat holder seg to til fire dager i kjøleskap. Det sier Mattilsynet. Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Suppa kan også fryses.

Er svenske pannekaker noe annet enn norske?

Røra er nesten den samme. Egg, melk og hvetemel er grunnlaget i begge. Forskjellen ligger i måltidet rundt, der suppa kommer først.

Kilder