Pannekakerprat
Sammenrullede tynne pannekaker på hvit tallerken med ferske bringebær og pisket krem

· Oppdatert

Internasjonale pannekaker

Pannekaker finnes over hele verden. De forekommer i svært mange varianter. Noen er forrett, noen hovedrett og noen dessert.

Her tar vi turen fra land til land. Du får hva de kalles og hva de lages av. Du får også hvordan de spises.

Denne siden er en oversikt, ikke en oppskrift. Nederst finner du alle oppskriftene vi har skrevet.

Internasjonale pannekaker – kort fortalt

En pannekake er et flatt, mykt bakverk. Den stekes i stekepanne eller på takke. Tradisjonelt lages den av egg, melk og hvetemel. Det skriver Store norske leksikon.

Den tyntflytende røra helles i en varm panne. Så stekes den på begge sider til den blir lysebrun.

Rundt i verden varierer alt annet. Tykkelse, størrelse og ingredienser er forskjellige. Måten den serveres på er også forskjellig.

Franske crêpes regnes gjerne som en standard. De sier hvordan en pannekake skal være. Resten av verden måler seg mot dem.

Frankrike: crêpes og galette

Crêpes er svært tynne pannekaker. De serveres med ulike typer topping, ofte sukker. De er tynnere enn vanlige pannekaker.

De fylles også med mye annet. Nøttepålegg, krem, frukt, nøtter, bær og iskrem er vanlig. Pisket kremfløye med smak hører også med.

Crêpes suzette er en av verdens mest kjente desserter. Pannekaken varmes i en saus av appelsin, sukker og sitruslikør. Så flamberes den med likør eller konjakk.

I Bretagne er galette en spesialitet. Den er tykk og ovnsbakt. Den fylles med ulike typer garnityr. Galette serveres både som middag og dessert.

I Frankrike selges crêpes ofte som fastfood.

Russland: blinis av bokhvete

Blinis er små og tykke. De lages på bokhvete. De serveres som fingermat eller forrett. Ofte følger rømme og russisk kaviar med.

Bokhvete er ikke hvete i det hele tatt. Det er en planteslekt i slireknefamilien. Artene stammer fra Sentral-Asia. De har vært dyrket som brødkorn siden oldtiden.

Bokhvete inneholder ikke gluten. Melet brukes i glutenfri kost ved cøliaki. Det skriver Store norske leksikon.

Næringsmessig ligger melet nær vanlig mel. Det har 8 gram protein per 100 gram. Jerninnholdet er 2 milligram. Kostfiberet er noe lavere.

Sentral-Europa: Kaiserschmarrn og Gundel

Kaiserschmarrn er østerriksk. Navnet betyr «keisersøl». Pannekaken lages med rommarinerte rosiner. Den serveres oppskåret i biter.

Gundel-pannekaken er ungarsk. Den er oppkalt etter kokken Károly Gundel. Leksikonet kaller den en ungarsk spesialitet.

I Mellom-Europa har pannekaka også en helt annen rolle. Den kuttes ofte i strimler. Strimlene brukes som suppegarnityr.

Det er verdt å merke seg. Pannekaka er ikke alltid en rett i seg selv. Noen ganger er den bare en ingrediens.

Danmark: æbleskiver og tynne pannekaker

Æbleskiver er en dansk delikatesse og juletradisjon. De består av pannekakerøre stekt i munkepanne. De er en krysning av pannekake og bolle.

Navnet til tross inneholder de ikke epler. Opprinnelsen skriver seg fra rundt 1700. Da ble tynne epleskiver vendt i egg og mel. Så ble de stekt i smør.

I Norge er de kjent som munker. Gløgg og varme epleskiver serveres gjerne sammen. Melis og syltetøy hører til.

Danskene har også vanlige tynne pannekaker. Vi har skrevet om danske pannekaker for seg.

Mexico: tortilla av mais

Tortilla er et mykt, flatt brød. Det er allestedsnærværende i det meksikanske kjøkkenet. Leksikonet kaller den en maispannekake.

Den fungerer som en spiselig beholder. Enchilada, tostada, taco, quesadilla og flauta bygger på den.

Tortillaer lages av masa. Det er en deig av maismel. Fullvokste maiskjerner tørkes, knuses og kokes i lesket kalk. Det bryter ned cellulose og frigjør vitamin B3.

Masaen presses og stekes på en takke. Takken kalles comal. Hvetetortilla kom først etter den spanske koloniseringen på 1500-tallet.

USA: stabelen med lønnesirup

Amerikanske pannekaker er små og tykke. De serveres gjerne til frokost. De kommer i en liten stabel.

Lønnesirup er det faste tilbehøret. Det skriver Store norske leksikon. Sirupen er hele signaturen til retten.

Leksikonet regner dem som en variant av søte pannekaker. De skiller seg fra de tynne på ett punkt. Tykkelsen er hele forskjellen.

Vi har skrevet en egen oppskrift på amerikanske pannekaker. Der finner du både røra og stekingen.

Kina og Etiopia: jian bing og injera

Jian bing er kinesisk. Pannekaken fylles med kjøtt, saus og grønnsaker. Den er en svært populær streetfood. Den spises gjerne til frokost.

Injera er etiopisk. Det er en surdeigspannekake. Den står sentralt i etiopisk matkultur.

De to viser hvor langt begrepet strekker seg. Ingen av dem er dessert. Begge er mat, ikke kake.

Leksikonet nevner ingen mengder for noen av dem. Vi gjengir derfor ingen oppskrift her.

Storbritannia: pancake day

I Storbritannia kalles tirsdagen før faste Shrove Tuesday. Den kalles også pancake day. Det skriver Store norske leksikon.

Dagen er den siste før fastetiden. Fasten varer i 40 dager før påske. I fasten var det forbudt å spise kjøttmat.

I Olney i Buckinghamshire arrangeres et årlig pannekakeløp. Det har vært arrangert siden 1445. Løpet er på 380 meter og kun for kvinner. Deltakerne løper med stekepanne, forkle og skaut.

Verdens største pannekake er også britisk. Den ble laget i Rochdale i 1994. Den var 15 meter i diameter og veide 3 tonn.

Sverige og Finland

I Sverige serveres ertesuppe først og fremst på torsdager. Pannekakene kommer etterpå. De eldste beleggene for kombinasjonen er menyer fra sent 1700-tall.

Den svenske pannekaka er tynn. Den lages av egg, melk og hvetemel. Den serveres med syltetøy. Pisket kremfløte er det nyeste tilbehøret.

I Finland formet bakerovnen matkulturen. Den kom i daglig bruk i øst. Der oppsto ovnsteker, ovnsgrøter og puddinger.

Vi har egne sider om svenske pannekaker og finske pannekaker.

Norge: takkebakst og feitetirsdag

Pannekaker har lange tradisjoner i Norge. Under slaktingen ble blodet brukt opp. Da ble det gjerne laget blodpannekaker.

Tirsdagen før fasten ble kalt feitetirsdag. Da var det vanlig å servere pannekaker. Fleskepannekaker var et typisk valg.

I etterkrigstiden ble pannekaker hverdagsmat. De ble ofte servert med ertesuppe. De er fremdeles en vanlig middagsrett.

Retten har mye til felles med takkebakst. Sveler, lapper, lomper og lefser hører til samme familie. En norsk tradisjon er fyll av nyrørte blåbær.

Melet varierer mer enn du tror

Hvetemel er det vanligste, men langt fra det eneste. Russerne bruker bokhvete. Meksikanerne bruker mais.

Danskene brukte lenge noe helt annet. Før hvetemel ble alminnelig, gikk det i annet mel. Siktet rugmel, byggmel og bokhvetemel var vanlig. Det skriver Den Store Danske.

Det har en praktisk følge. Pannekaker kan lett lages av glutenfritt mel. Grunnen er at deigen ikke skal heve.

Maisen krever en egen behandling. Kokingen i lesket kalk gjør vitamin B3 lettere tilgjengelig. Uten den er ikke masa masa.

Forrett, hovedrett eller dessert

Pannekaker kan brukes som forrett og hovedrett. De kan ovnsbakes og gratineres. Ost, skinke, asparges og skalldyr er vanlige fyll.

Søte pannekaker brukes i hovedsak som dessert. Strøsukker, syltetøy, smeltet sjokolade og iskrem hører til.

Blinis er forrett. Jian bing er frokost. Tortilla er et brød til middag.

Skillet går altså ikke mellom land. Det går mellom hvordan røra er satt sammen. Sukker i røra flytter retten mot dessert.

Vanlige misforståelser, og hva som stemmer

Dette må du passe på

  • Æbleskiver inneholder ikke epler.
  • Blinis lages på bokhvete, ikke hvete.
  • Tortilla i Spania er en potetomelett.
  • Bokhvete er ikke i slekt med hvete.
  • Kaiserschmarrn betyr «keisersøl», ikke keisermat.

Navnene lyver oftere enn oppskriftene. Æbleskiver er det tydeligste eksempelet. Eplene forsvant for over to hundre år siden.

Tortilla er den andre fellen. I Spania er tortilla en tykk omelett med poteter. Det er en helt annen rett.

Bokhvete er heller ikke et korn. Nøtten minner om en bøkenøtt. Derav navnet.

Oppskriftene vi har skrevet

Dette er pannekakene vi har gått gjennom så langt:

Listen vokser. Vi tar ett land om gangen.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å prøve utenlandske pannekaker

  • Grunnrøra er den samme nesten overalt.
  • Egg, melk og mel er billige basisvarer.
  • Retten dekker både forrett, middag og dessert.
  • Glutenfritt mel går fint i en pannekakerøre.
  • Du kan bytte topping uten å bytte oppskrift.

Ulemper du bør vite om

  • Noen varianter krever eget utstyr, som munkepanne.
  • Blinis og tortilla trenger mel du sjelden har.
  • Leksikonet oppgir ingen mengder for disse rettene.
  • Pannekaker må stekes én om gangen.
  • Navnene er lette å forveksle mellom land.

Vår vurdering

Det som slår oss er hvor lite som skiller dem. Røra er nesten den samme fra land til land.

Kort oppsummert

Begynn med noe som ligner det du kan. Engelske og danske pannekaker er nærmest den norske. Franske crêpes er neste steg.

Blinis, tortilla og injera er egne prosjekter. De krever annet mel og annen teknikk. Vent med dem til grunnrøra sitter.

Ofte stilte spørsmål

Hva er den vanligste pannekaka i verden?

Leksikonet peker på franske crêpes. De regnes gjerne som en standard. De sier hvordan en pannekake skal være.

Er tortilla virkelig en pannekake?

Store norske leksikon kaller den en maispannekake. Den lages av masa. Den stekes på en takke som kalles comal.

Hvorfor heter det æbleskiver uten epler?

Opprinnelig var det epler i dem. Rundt 1700 ble tynne epleskiver vendt i egg og mel. Så ble de stekt i smør. Eplene forsvant, navnet ble.

Hvilket mel brukes i russiske blinis?

Bokhvete. Det er ikke i slekt med hvete. Det inneholder heller ikke gluten. Det skriver Store norske leksikon.

Hva er pancake day?

Det britiske navnet på tirsdagen før faste. Dagen kalles også Shrove Tuesday. I Norge heter den samme dagen feitetirsdag.

Er pannekaker forrett, middag eller dessert?

Alle tre. Sukker i røra trekker retten mot dessert. Uten sukker blir den matpannekake.

Kilder