Pannekakerprat
Pannekakepizza med smeltet ost og skinke i stekepanna

· Oppdatert

Pannekakepizza

Selv vi blir lei av vanlige pannekaker iblant. Litt variasjon er godt for de fleste. Er du glad i pizza, har du løsningen.

Pannekakepizza er pannekake, omelett og pizza i ett. Røra er tykkere og mer krydret enn en vanlig pannekakerøre. Du steker den i panna som før. Så legger du på ost og skinke. Lokket smelter osten mens pannekaka blir ferdig.

Høres det rart ut? Det er kjempegodt. Under får du oppskriften, stekevarmen og de vanligste feilene.

Pannekakepizza – kort fortalt

Pannekakepizza er en tykk pannekake med pizzatopping. Røra inneholder grov sammalt hvete, hvetemel, egg og melk. Bakepulver og oregano er det som skiller den ut. Bakepulveret gjør pannekaka luftig i stedet for tynn. Oreganoen dytter smaken i retning pizza.

Du steker pannekaka på helt vanlig måte. Når du har snudd den, drysser du på osten. Skinken legges over, og du krydrer etter smak. Lokk på panna sikrer at osten smelter skikkelig.

Oppskriften gir 15 til 25 pannekaker. Det holder til seks porsjoner. Antallet avhenger av hvor tykke du steker dem. Regn med rundt en halvtime fra start til bordet.

Retten passer som middag eller som mettende lunsj. Du trenger verken ovn eller pizzadeig. Alt skjer i én panne.

Dette trenger du – ca. 15–25 pannekaker (6 porsjoner)

Dette er grunnoppskriften slik vi lager den:

  • 3,5 dl grov sammalt hvete
  • 2,5 dl hvetemel
  • 1 ts salt
  • 2 ts bakepulver
  • 7 dl melk
  • 5 egg
  • 3 ss smør
  • 1 ss oregano

Til topping:

  • Revet ost
  • Skinke
  • Krydder etter smak

Vi dekket pannekaka med revet ost. Så la vi på to store skinkeskiver. Dem rev vi i to først. Til slutt strødde vi over oregano og krydderblanding.

Flere av ingrediensene kan du justere etter smak. Det gjelder særlig toppingen. Her er det bare å eksperimentere. Bruk de smakene du selv liker best.

Samme røre i mindre og større porsjoner

Røra skalerer rett opp og ned. Framgangsmåten er nøyaktig den samme. Steketiden endrer seg ikke.

Ca. 10–17 pannekaker – 4 porsjoner

  • 2,3 dl grov sammalt hvete
  • 1,7 dl hvetemel
  • 2/3 ts salt
  • 1 1/3 ts bakepulver
  • 4,7 dl melk
  • 3 egg
  • 2 ss smør
  • 2 ts oregano

Ca. 20–33 pannekaker – 8 porsjoner

  • 4,7 dl grov sammalt hvete
  • 3,3 dl hvetemel
  • 1 1/3 ts salt
  • 2 2/3 ts bakepulver
  • 9,3 dl melk
  • 7 egg
  • 4 ss smør
  • 1 1/3 ss oregano

Egg lar seg ikke dele like pent som mel. Rund av til nærmeste hele egg. Er røra for tykk, sper du med litt melk.

Slik lager du røra

Rekkefølgen betyr mer enn du tror. All melken med én gang gir klumper. Halvparten først gir deg en tykk, glatt grunnrøre.

Slik lager du røra

  1. Bland mel, salt og bakepulver i en bolle.
  2. Tilsett halvparten av melken. Rør til røra er klumpfri.
  3. Ha i resten av melken. Visp inn eggene.
  4. Rør inn smeltet smør til slutt.
  5. Ha i oreganoen og rør rundt.
  6. La røra svelle i omtrent ti minutter.

Svelletiden lar melet trekke til seg væske. Røra blir jevnere og litt tykkere. Har du dårlig tid, kan du steke med én gang. Forskjellen er liten på denne røra.

Slik steker du pannekakepizzaen

Her skiller oppskriften seg fra vanlige pannekaker. Du legger på topping mens pannekaka fortsatt står i panna.

Slik steker du

  1. Ha smør i panna på middels varme.
  2. Hell i røre med en øse.
  3. Dekk nesten hele panna med røre.
  4. Vent til oversiden begynner å stivne.
  5. Undersiden skal være gyllenbrun. Snu pannekaka.
  6. Dryss på osten med en gang.
  7. Legg skinken over. Krydre etter behov.
  8. Legg på lokk så osten smelter.
  9. Ta den av etter ett til to minutter.

Legg pannekakepizzaen over på et fat. Pynt gjerne med fersk basilikum. Server den mens osten fortsatt er myk.

Riktig varme er halve jobben

Middels varme er utgangspunktet. Denne røra er tykkere enn en vanlig pannekakerøre. Da trenger den lengre tid i panna. For sterk varme svir bunnen før midten er ferdig.

Test panna med en liten klatt smør. Smøret skal bruse, ikke bli brunt med én gang. Blir det mørkt på sekunder, er panna for varm. Skru ned og vent litt.

Du kjenner igjen en ferdig underside på fargen. Den skal være jevnt gyllenbrun. Oversiden skal ha stivnet i kantene. Da tåler pannekaka å bli snudd.

Etter at du har snudd, senker du varmen litt. Osten trenger tid på å smelte. Bunnen skal ikke svi imens. Lokket gjør denne delen mye enklere.

Toppingen – ost, skinke og krydder

Revet ost er selve limet i retten. Den binder skinken til pannekaka. Vanlig gulost fungerer helt fint. Vil du ha mer smak, bruker du kraftigere ost.

Skinken legger du på i biter. To store skiver revet i to holder til én pannekake. Salami, kylling eller bacon fungerer også. Bruk det du har i kjøleskapet.

Krydderet legger du på helt til slutt. Oregano er det trygge valget. En salt krydderblanding løfter smaken et hakk. Fersk basilikum på toppen gjør seg godt.

Grønnsaker krever litt mer omtanke. Skiver av tomat eller paprika slipper mye væske. Ha dem på tynt, ellers blir pannekaka bløt. Forstek gjerne sopp og løk først.

Hvorfor bakepulver hører hjemme i røra

Bakepulver er grunnen til at pannekaka blir tykk. Hovedingrediensen er natriumhydrogenkarbonat, ofte kalt natron. Det frigjør karbondioksid når det blandes med væske. Gassen lager små bobler i røra. Boblene er det som gjør pannekaka luftig og myk.

Bakepulver inneholder også syre og stivelse. Syren utløser gassen. Stivelsen holder blandingen tørr i pakken. Varmen i panna setter fart på reaksjonen.

Såkalt totrinns bakepulver gir fra seg litt gass under røring. Mesteparten kommer først under steking. Det gir deg bedre kontroll på hevingen.

Vil du ha enda tykkere pannekaker, øker du bakepulveret. Mer mel gir samme effekt. Rør godt mens du heller forsiktig, så unngår du klumper.

Grovt mel gir mer fiber

Halvparten av melet her er grovt. Det er et bevisst valg. Sammalt hvete inneholder hele kornet, ikke bare den hvite kjernen.

Forskjellen er tydelig i tallene. Sammalt hvetemel har 13,0 gram kostfiber per 100 gram. Siktet hvetemel har 5,0 gram. Det grove har nesten tre ganger så mye.

Proteinet ligger nær hverandre. Sammalt hvete har 13,4 gram per 100 gram. Siktet mel har 12,1 gram. Energien er 330 mot 343 kilokalorier.

Det grove melet gir også mer tyggemotstand. Pannekaka blir litt fastere i strukturen. Vil du ha mykere pannekaker, bruker du mer siktet.

Egg og melk i røra

Fem egg er mye i én porsjon røre. Det er en del av poenget. Eggene gjør røra mer omelettaktig enn en vanlig pannekakerøre.

Egg inneholder 13 gram protein per 100 gram. Fettet ligger på 10,7 gram. Karbohydratene er nesten fraværende, med 0,3 gram. Energien er 149 kilokalorier per 100 gram.

Egg er også rikt på flere næringsstoffer. Vitamin B12, selen og fosfor er blant dem. Det gjør retten mer mettende enn navnet tilsier.

Melken kan du bytte ut etter behov. Havredrikk eller soyadrikk fungerer i røra. Konsistensen blir omtrent den samme. Smaken blir litt mildere.

Salt og krydder – hold litt igjen

Oppskriften har 1 teskje salt i røra. Osten og skinken tar med seg mer salt. Krydderblandingen på toppen gjør det samme. Til sammen blir det fort en salt rett.

Helsedirektoratet anbefaler under 6 gram salt per dag for voksne. Referanseverdien er 5,75 gram. Nordmenn ligger godt over dette i dag. Tromsøundersøkelsen fant 10,4 gram hos menn. Hos kvinner var tallet 7,6 gram.

Det betyr ikke at du skal droppe saltet. Det betyr at du kan holde litt igjen. Smak til på toppen framfor å salte røra hardt.

Urter gir smak uten salt. Oregano, basilikum og timian er gode valg. Litt hvitløkspulver gjør også mye.

Dette må du passe på

  • Panna må ikke være for varm, ellers svir bunnen.
  • Rør inn melken i to omganger for å unngå klumper.
  • Legg på osten rett etter at du har snudd.
  • Vannrike grønnsaker gjør pannekaka bløt.
  • Retten blir fort salt av ost, skinke og krydder.

Vanlige feil, og hva du gjør

Klumper i røra er den vanligste feilen. Løsningen er å ha i melken gradvis. Rør til den første halvparten er helt glatt. Da har du en base resten kan spes ut i.

For tynn pannekake betyr for lite mel eller bakepulver. Øk bakepulveret med en halv teskje. Alternativt tar du i to spiseskjeer mel til.

Osten som ikke smelter er også vanlig. Årsaken er nesten alltid manglende lokk. Varmen fra bunnen alene rekker ikke opp. Legg på lokk i ett til to minutter.

Pannekake som klistrer seg fast kommer av for lite smør. Ha i en ny klatt mellom hver pannekake. En godt innarbeidet panne hjelper også.

Slik tar du vare på restene

Pannekakepizza kan varmes opp igjen. Den er best fersk. Rester duger godt dagen etter.

Mattilsynet er tydelig på nedkjøling. Temperaturen skal fra 60 til 10 grader raskest mulig. Fristen er senest to timer. Det gjelder mat med lettbedervelige råvarer, som kjøtt og meieriprodukter.

Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Det skal samtidig være over minus 1 grad. Pakk restene inn eller legg dem i boks med lokk. Da tørker de ikke ut. De smitter heller ikke smak.

Restemat holder seg to til fire dager i kjøleskap. Skal du ikke spise snart, fryser du dem. Bruk sansene før du spiser opp.

Fordeler med pannekakepizza

  • Du trenger verken ovn eller pizzadeig.
  • Alt lages i én panne på en halvtime.
  • Halvparten grovt mel gir mye mer fiber.
  • Fem egg gjør retten mettende.
  • Toppingen kan varieres med det du har.

Ulemper du bør vite om

  • Ost og skinke gjør retten ganske salt.
  • Røra tar lengre tid i panna enn tynne pannekaker.
  • Du kan bare steke én om gangen.
  • Uten lokk smelter ikke osten skikkelig.
  • Grovt mel gir en fastere pannekake enn mange venter.

Varianter du kan prøve

Vegetarutgaven er enkel. Bytt skinken mot forstekt sopp og løk. Litt soltørket tomat gir samme fylde som kjøttet.

Vil du ha mer pizzasmak, bruker du tomatpuré. Ha et tynt lag på pannekaka før osten. Bruk lite, ellers blir den bløt.

En sterkere variant får du med chiliflak i røra. En halv teskje holder for hele porsjonen. Smak deg fram over flere ganger.

Vil du ha en mildere pannekake, bytter du melet. Bruk 6 desiliter siktet hvetemel i stedet. Da får du mindre fiber, men en mykere pannekake. Bakepulveret holder du uendret.

Barn setter ofte pris på en enklere topping. Bare ost fungerer helt fint. Da blir det en slags osteomelett i pannekakeform.

Vår vurdering

Pannekakepizza er en enkel måte å variere på. Røra tar like lang tid som en vanlig røre. Du får en mettende middag uten ovn og uten deig. Det grove melet gir mer fiber enn vanlig.

Vær oppmerksom på saltet. Ost, skinke og krydderblanding legger seg oppå saltet i røra. Hold litt igjen i røra, så har du rom.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg lage røra kvelden før?

Ja, men bakepulveret taper seg litt over natten. Rør forsiktig om før du steker. Blir de flate, tar du i mer bakepulver.

Må jeg bruke grovt mel?

Nei. Bytter du til 6 desiliter siktet hvetemel, fungerer oppskriften fint. Du får en mykere pannekake, men mindre fiber. Sammalt hvete har 13,0 gram fiber per 100 gram. Siktet mel har 5,0 gram.

Hvorfor smelter ikke osten min?

Nesten alltid fordi lokket mangler. Varmen fra bunnen rekker ikke opp til osten alene. Legg på lokk i ett til to minutter.

Hvor lenge holder restene seg?

Restemat holder seg to til fire dager i kjøleskap. Det sier Mattilsynet. Kjøl dem ned raskt og pakk dem inn. Kjøleskapet bør holde under 4 grader.

Kan jeg bruke plantedrikk i stedet for melk?

Ja. Havredrikk og soyadrikk gir omtrent samme konsistens. Smaken blir litt mildere enn med melk. Mengden er den samme.

Hvor mange pannekaker blir det?

Mellom 15 og 25 stykker, altså seks porsjoner. Antallet avhenger av hvor tykke du steker dem. Tykkere pannekaker gir færre, men mer mettende porsjoner.

Kilder