Pannekakerprat
Tynn gyllenbrun pannekake på en hvit tallerken med rødt bærsyltetøy og strøsukker

· Oppdatert

Danske pannekaker

Danske pannekaker er tynne. De stekes av en tyntflytende røre. Så rulles de rundt et søtt fyll.

Her får du to oppskrifter. Den ene er liten, den andre er stor.

Du får også krydderet, hvilen og stekevarmen. Til slutt kommer feilene folk gjør.

Danske pannekaker – kort fortalt

En pannekake er et sirkelrundt, tynt stykke bakverk. Den bakes av en flytende deig på en varm panne. Det skriver Den Store Danske.

I Danmark lages røra oftest av hvetemel, melk og egg. Litt salt hører også med. Dessertpannekaker får også tilsatt sukker. Begge oppskriftene under følger det mønsteret. Vår norske grunnoppskrift er nær beslektet.

Pannekakene spises ofte som kake eller dessert. De rulles rundt søtt fyll som sukker, syltetøy eller is. Uten sukker blir de matpannekaker med kjøtt- og grønnsakfyll.

Deigen skal ikke heve. Derfor kan pannekaker lett lages av glutenfritt mel.

Dette trenger du – den første røra

Dette er den minste av de to oppskriftene:

  • 200 gram hvetemel
  • 3 stk egg
  • 1 ½ kopp med lettmelk
  • 1 teskje sukker
  • ¼ teskje salt
  • ½ teskje kvernet kardemomme eller ½ teskje revet sitronskall
  • 1 spiseskje olje for å steke

Oppskriften måler melken i kopper. Den sier ikke hvor stor koppen er. Vi har ikke regnet målet om.

Legg merke til at krydderet er et valg. Det er kardemomme eller sitronskall, ikke begge deler.

Oppskriften sier heller ikke hvor mange pannekaker den gir. Vi gjetter ikke på et tall.

Dette trenger du – den klassiske danske

Den andre oppskriften er mye større:

  • 500 gram hvetemel
  • 6 stk egg
  • 1 liter melk
  • 3 ss sukker
  • 1 tsk vaniljesukker
  • 1 nype salt
  • Smør til steking

Her er det vaniljesukkeret som gir smaken. Kardemommen er flyttet ned til variantene.

Forholdet er en halv kilo mel til en liter melk. Det er dobbelt så mye væske som mel. Røra blir tynn, og det er meningen.

Merk at stekefettet er byttet. Den første oppskriften steker i olje. Denne steker i smør.

Slik lager du den første røra

Alt går i bollen samtidig. Oljen er det eneste unntaket.

Slik lager du den første røra

  1. Ha melet i en stor bolle.
  2. Knekk i de tre eggene.
  3. Hell i melken, sukkeret og saltet.
  4. Ha i kardemommen eller sitronskallet.
  5. Visp nøye til røra er helt klumpfri.
  6. La røra stå i cirka 20 minutter.

Oljen holder du utenfor. Den skal i panna, ikke i røra.

Hvilen er valgfri i oppskriften. Har du dårlig tid, kan du hoppe over den.

Slik lager du den klassiske røra

Denne bygges opp i motsatt rekkefølge. Eggene møter melken før melet.

Slik lager du den klassiske røra

  1. Rør de seks eggene ut i melken.
  2. Hell i melet litt og litt.
  3. Rør godt mellom hver omgang.
  4. Fortsett til røra er helt klumpfri.
  5. Tilsett salt, sukker og vaniljesukker.

Melet går i sist, og bare litt om gangen. Da rekker vispen å bryte opp hver klump.

Smaken justeres helt til slutt. Da smaker du deg fram uten å risikere klumper.

Hvorfor røra bør hvile i tjue minutter

Bak hvilen ligger gluten. Glutenproteinene i hvete deles i to grupper. Gliadiner og gluteniner heter de. Det skriver Store norske leksikon.

Møter melet væske, binder proteinene seg sammen. Gluteninene danner et trådformet nettverk. Gliadinene ligger krøllet mellom trådene og gir strekk.

Nettverket trenger tid på å ordne seg. Oppskriften setter tjue minutter. Vi mener det holder i en så tynn røre.

Resultatet er en jevnere røre som flyter lettere. Oppskriften kaller det «best resultat». Det er nettopp det den mener.

Slik steker du dem tynne

Tynt er hele poenget. Jo tynnere pannekaker, jo bedre blir de. Det står i oppskriften selv.

Slik steker du pannekakene

  1. Ha litt olje i panna.
  2. Varm den på medium til høy varme.
  3. Hold panna i 90 graders vinkel.
  4. Hell i røra og sirkle rundt.
  5. Stek til røra stivner og blir gyllenbrun.
  6. Regn med ett til to minutter.
  7. Vend pannekaka og stek den ferdig.

Vinkeltrikset er det som gjør laget jevnt. Røra renner nedover og fyller panna av seg selv.

Riktig varme er halve jobben

Fargen er den eneste målestokken du trenger. Gyllenbrun på begge sider, og ferdig.

Under stekingen skjer det to ting samtidig. Proteinene denaturerer og slipper vann. Stivelsen sveller. Det skriver Store norske leksikon om gluten.

For svak varme gir en blek og seig pannekake. For sterk varme svir kanten før midten stivner. Medium til høy varme er det oppskriften ber om.

Den klassiske oppskriften steker i smør. Da trenger panna en ny klatt mellom hver pannekake.

Kardemomme eller sitronskall

Den første oppskriften ber deg velge. En halv teskje av det ene eller det andre.

Kardemomme er en krydderurt i ingefærfamilien. Smaken er svært aromatisk, søtlig, varm og behagelig. Skandinavene bruker den mye i bakverk. Det skriver Store norske leksikon.

Sitronskallet trekker den motsatte veien. Både skall og saft brukes i matlaging. Zesten er viktig i mat og drikke. Saften inneholder opptil fem prosent sitronsyre.

Kardemomme gir varme og sødme. Sitron gir syre og friskhet. Vi tar kardemomme i den første røra.

Kanel, vanilje og kokosmelk

Den klassiske oppskriften foreslår tre varianter:

  • 1 tsk kardemomme eller sitronsaft, tilsvarende ½ sitron
  • 1 tsk kanel, alene eller i tillegg
  • kokosmelk i stedet for melk, som gir kokospannekaker

Kanel er krydder fra barken til kaneltrær. Smaken er søt og varm, med en litt bitter ettersmak. Hos oss brukes den mest i søt mat. Det skriver Store norske leksikon.

Vaniljesukkeret i grunnoppskriften er allerede en smakssetting. Hovedsmaksstoffet i vanilje heter vanillin. Det kan også fremstilles billig fra petroleumsprodukter. Etter safran er vanilje verdens dyreste krydder.

Pannekaker i Danmark siden 1400-tallet

Pannekaker kjennes i Danmark fra kokebøker på 1400-tallet. Pannekakebaking er avbildet på nederlandske malerier fra 1500-tallet. Det skriver Den Store Danske.

Før hvetemel ble alminnelig, brukte danskene andre meltyper. Siktet rugmel, byggmel eller bokhvetemel var det vanlige. Råmelkpannekaker ble regnet som særlig gode.

De skriftlige kildene er likevel mye eldre. Dikterne Kratinos og Magnes nevner flatt bakverk på 400-tallet fvt. Det greske navnet var teganites, avledet av tagenon. Tagenon betyr stekepanne.

Danskene har også en restevariant. Klatkage stekes av en rest grøt, ikke av røre. Grøten tynnes med litt melk og stekes i klatter.

Dette er pannekaka laget av

Melet bærer det meste. Siktet hvetemel har 343 kilokalorier per 100 gram. Karbohydratet er 68,1 gram, og 67,8 av det er stivelse. Proteinet ligger på 12,1 gram. Kostfiberet er bare 5,0 gram.

Eggene gir protein og fett. Rått egg har 13 gram protein per 100 gram. Fettet er 10,7 gram. Ett egg dekker 40 prosent av anbefalt jod.

Melken skiller de to oppskriftene. Lettmelk har 39 kilokalorier og 0,8 gram fett. Helmelk har 64 kilokalorier og 3,6 gram fett. Lettmelk gir 133 milligram kalsium, helmelk 132.

Sukkeret er rent karbohydrat, 400 kilokalorier per 100 gram. Vaniljesukker ligger på 364 kilokalorier, med 91,1 gram karbohydrat.

Stekefettet er det feiteste. Rapsolje har 99 gram fett og 892 kilokalorier. Smør har 82 gram fett, hvorav 52 gram mettet.

Vanlige feil, og hva du gjør

Dette må du passe på

  • Oljen skal i panna, ikke i røra.
  • Sper du melet for fort, får du klumper.
  • Panna må være varm før røra går i.
  • Kanel inneholder kumarin, som kan skade leveren.
  • Fargen avgjør når du skal snu.

Klumper er den vanligste feilen. Sil røra om det først har gått galt. Neste gang sper du saktere.

For tykk røre gir tykke pannekaker. Spe med litt melk til den renner lett. Tynt er hele poenget i begge oppskriftene.

Kumarininnholdet er høyest i alminnelig kanel. Ekte kanel fra Sri Lanka har mindre. Det skriver Store norske leksikon.

Den siste feilen er utålmodighet. Hopper du over hvilen, blir røra ujevnere.

Slik serverer du dem

Oppskriften er kort og tydelig her. Server med syltetøy, bær, is eller noe annet du liker.

Det stemmer med den danske beskrivelsen. Pannekakene rulles rundt søtt fyll som sukker, syltetøy eller is. Det skriver Den Store Danske.

Sukker og syltetøy er den enkleste kombinasjonen. Du strør sukker over og legger syltetøy på. Så ruller du pannekaka sammen.

Uten sukker i røra blir de matpannekaker. Da lukkes de om kjøtt- og grønnsakfyll.

Slik tar du vare på restene

Den klassiske oppskriften gir en stor bunke. Rester er derfor regelen, ikke unntaket.

Mattilsynet er tydelig på nedkjøling. Temperaturen skal fra 60 til 10 grader raskest mulig. Fristen er senest to timer.

Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Det skal samtidig være over minus 1 grad. Restemat holder seg to til fire dager der.

Pannekakene kan også fryses. Fryseren bør holde minus 18 grader eller lavere. Frosne varer holder kvaliteten i 3 til 12 måneder.

Vi varmer dem heller i panne enn i mikro. Mattilsynet anbefaler å se, lukte og smake først.

Fordeler og ulemper

Fordeler med danske pannekaker

  • To oppskrifter dekker både liten og stor bunke.
  • Røra er billig og laget av basisvarer.
  • Kardemomme, kanel og vanilje gir tre retninger.
  • Deigen skal ikke heve, så glutenfritt mel går fint.
  • Restene holder seg to til fire dager.

Ulemper du bør vite om

  • Den første oppskriften måler melk i kopper.
  • Ingen av dem sier hvor mange de gir.
  • Pannekakene må stekes én om gangen.
  • Siktet hvetemel gir bare 5,0 gram kostfiber.
  • Hvilen på tjue minutter tar tid.

Vår vurdering

To oppskrifter på én side er en styrke. Den lille passer til hverdagen, den store til selskap.

Kort oppsummert

Ta den første røra på hverdager. Den er liten, og kardemommen gjør den dansk. Hvilen på tjue minutter er verdt tiden.

Ta den klassiske når dere er mange. En halv kilo mel og en liter melk rekker langt. Vaniljesukkeret er hele forskjellen.

Ofte stilte spørsmål

Må røra hvile i tjue minutter?

Nei. Oppskriften sier bare at det gir best resultat. Har du dårlig tid, kan du hoppe over hvilen.

Hvor stor er koppen i oppskriften?

Det står ikke i oppskriften. Vi har ikke regnet målet om. Bruk en vanlig kopp og juster med litt melk.

Kan jeg bruke glutenfritt mel?

Ja. Pannekaker kan lett lages av glutenfritt mel. Grunnen er at deigen ikke skal heve. Det skriver Den Store Danske.

Skal jeg velge kardemomme eller sitronskall?

Kardemomme gir varme og sødme. Sitronskall gir syre og friskhet. Oppskriften ber deg velge én av dem.

Hva er forskjellen på de to oppskriftene?

Den første er liten og steker i olje. Den klassiske er stor og steker i smør. Krydderet er kardemomme mot vaniljesukker.

Hvor lenge holder pannekakene seg?

Restemat holder seg to til fire dager i kjøleskap. Det sier Mattilsynet. Kjøleskapet bør holde under 4 grader.

Kilder